Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsens forslag til endret fastlegeordning har utløst ramaskrik. Over halvparten av alle fastleger i Norge har på én uke sluttet seg til et protestskriv.
Det prisverdige hovedmålet er å gjøre legene mer tilgjengelige for sine pasienter. En i utgangspunktet god fastlegeordning kan ganske sikkert forbedres. De kraftige protestene betyr ikke at endringene automatisk må avvises. Leger har ofte vært dyktige til å mobilisere for egne interesser.
Men når man ser alle kravene om økt tilgjengelighet, oppsøkende virksomhet, brukerundersøkelser, dokumentasjon, rapportering og deltagelse i tverrfaglige møter i sammenheng, blir en slått av hvor virkelighetsfjern forskriften er. Her har helsebyråkrater fått fritt utløp for sin sterke styringsoptimisme, men resultatet kan meget lett bli mer byråkrati og mindre helse.
Ikke bare legene er i harnisk. I alt 75 universitetslektorer og professorer i allmennmedisin krevde for litt siden at forslaget til forskrift må legges bort. De vil ellers ikke kunne anbefale studentene å satse på en fremtid som fastleger.
Vi er klar over at saken nå er midt i en høringsprosess. Men når man kommer så skjevt ut fra hoppet som helseministeren har gjort i denne saken, kan tingene lett låse seg. Det politiske fotarbeidet har åpenbart vært for dårlig. Hvis Legeforeningen var blitt trukket inn i prosessen på et tidligere tidspunkt, ville man kanskje unngått at departementet kom på kollisjonskurs med dem som er mest direkte berørt.
Kommentarer