Han fylte et århundre, Norges ubestridt største filosof, fra 27. januar 1912 til han forlot oss nesten 97 år gammel. Et menneske med en enorm utstråling. Ingen han kom nær var de samme etterpå.

Ikke-vold

Hva var grunntemaet i denne gigants liv og lære? Og, har det temaet en bærekraft inn i de neste hundre år? Svaret er ikkevold. Arne Næss identifiserte verbal vold, hans svar var saklighet. Han identifiserte fysisk vold, hans svar var ikkevold, sterkt inspirert av Mahatma Gandhis non-violence. Han identifiserte vold mot natur, hans svar var dypøkologi, inspirert av Rachel Carsons Silent Spring. Han identifiserte vold mot virkeligheten ved å legge den i positivismens tvangsjakke, hans svar var possibilisme, pluralisme, inspirert av Duhem-Poincarés teorimangfold. Han identifiserte vold mot menneskehetens kultur, hans svar var verdensfilosofi, Intet av dette til forringelse av hans arbeid som fagfilosof, erkjennelseslære, tolkning og presisering, possibilismen, Spinoza, for å nevne noen.

Temaet ikkevold kan lett gjenkjennes i dem alle. Og i hans nærkontakt med dem som sto på den andre siden 1940–45 for en dypere forståelse av deres verden. Hans livssyn var dypt pluralistisk, det var plass til mange, også dem som regnet seg som hans motstandere.

Higet østover

Den vanlige debatt, angloamerikansk versus "kontinental", det vil si tysk og fransk, filosofi var for snevert for ham. Han higet østover, sterkt inspirert av studenter fra tidens kolonier i Paris. Han ble slått av indernes gandhisme, ikkevold mot kolonialisme, i motsetning til den væpnede oppstand andre sto for. Han var godt hjemme i gresk, latin, matematikk, men da vi kjørte bil sammen fra Oslo til Varanasi til en Gandhi-konferanse i januar 1969 var det sanskrit han hørte seg selv i, i bilen. Næss jobbet, hardt, dypt, bredt.

Hans filosofihistorie inkluderte, selvsagt, India og Kina; det var ikke provinsialismen fra gresk filosofi til Habermas, uberørt av verden utenfor. Han var også slått av hvor dypt filosofi var forankret i vanlige folk i Kina – massene filosoferer – og man aner hans studier, med intervju og spørreskjema, av norske husmødres sannhetsbegreper: empirisk arbeid, ikke sitat og fordypning, av vanlige mennesker, og dertil kvinner!

Dyp innsikt

Han ønsket dyp innsikt av den verden en Gandhi og en Mao hadde inne i seg, og sto selv for en pluralistisk verden i dialog. Man aner dypøkologiens forankring i mangfold og symbiose.

Hans åtte teser om dypøkologi gikk verden rundt:

• Det har egenverdi at liv utfolder seg, uavhengig av snevre menneskelige interesser.

• Livsformenes mangfold og rikdom har verdi i seg selv.

• Menneskene har ikke rett til å redusere dette mangfold.

• Full utfoldelse av enkeltmenneskets og kulturmangfoldets muligheter er forenlig med vesentlig reduksjon av menneskepopulasjonens størrelse.

• Menneskets inngrep i naturen er uforsvarlig og forverres med stigende hastighet.

• Vesentlig bedring forutsetter endring av grunnleggende økonomiske, teknologiske og ideologiske strukturer /med/ en gledesbetonet opplevelse av at "alt henger sammen".

• Livskvalitet mer enn levestandard, opptatthet mer av mål enn av midler.

• Personlig ansvar for å bidra direkte eller indirekte til å få i stand de nødvendige endringer.

Og hans seks teser om saklighet:

• Unngå personkarakteristikker og påstander om motiver, gå til saken.

• Unngå tendensiøse gjengivelser av stridsspørsmål.

• Unngå tendensiøs flertydighet.

• Unngå å tillegge motstandere standpunkter de ikke har.

• Unngå fremstillinger som er usanne, ufullstendige, skjeve, holder tilbake relevant informasjon.

• Unngå ironi, sarkasme, skjellsord, overdrivelser eller trusler.

Og normene han trakk ut av Gandhis ord og handlinger, som å rette kampen mot antagonismen, ikke antagonisten, villighet til kompromiss, omvende, ikke tvinge motparten.

Mange utfordringer

Det enkleste er å glemme ham: gi ytringsfrihet forrang over saklighet, kjøpe miljøvernkvoter utenlands i stedet for dypøkologi, intervensjoner snarere enn å forstå motparten, eksportere norsk samfunnsform og livsstil fremfor pluralisme, innskrenke filosofi til vestlig regionalfilosofi.

Næss vil overleve dette. Han vil bli gjenoppdaget. Hans lys vil leve, for oss, inni oss, de neste hundre år.