• Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Tone Damli er dårlige rollemodeller, mens Anne Grete Preus, Susanne Sundfør og Ane Brun er gode rollemodeller, mener Heidi Helene Sveen.

    FOTO: trygve indrelid

  • Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Tone Damli er dårlige rollemodeller, mens Anne Grete Preus, Susanne Sundfør og Ane Brun er gode rollemodeller, mener Heidi Helene Sveen.
  • Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Tone Damli er dårlige rollemodeller, mens Anne Grete Preus, Susanne Sundfør og Ane Brun er gode rollemodeller, mener Heidi Helene Sveen.
  • Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Tone Damli er dårlige rollemodeller, mens Anne Grete Preus, Susanne Sundfør og Ane Brun er gode rollemodeller, mener Heidi Helene Sveen.
  • Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Tone Damli er dårlige rollemodeller, mens Anne Grete Preus, Susanne Sundfør og Ane Brun er gode rollemodeller, mener Heidi Helene Sveen.
  • Stella Mwangi, Hanne Sørvaag og Tone Damli er dårlige rollemodeller, mens Anne Grete Preus, Susanne Sundfør og Ane Brun er gode rollemodeller, mener Heidi Helene Sveen.

De som villig spiller på sex

Musiker og kjendis Hanne Sørvaag selger sin sexy og tilgjengelige kropp i mediene. Nå sist til mannfolkbladet Mann. – Å spille på sex har jeg ingen problemer med, sier hun til Dagbladet. Det gjør henne til en særs dårlig rollemodell for dagens unge kvinner. Signalet hun sender er at for kvinner er ikke talent nok, man skal ha en sexy og tilgjengelig kropp for å lykkes. Ikke å være sexy er en mangel.

Hanne Sørvaag er ikke alene. Det er tradisjon at kjendiskvinner kaster klærne for å promotere seg selv, eller egen karrière. Noen eksempler er Tone Damli, Mira Craig og Stella Mwangi, som alle har gjort seg til en del av industrien som kynisk spiller på kropp og sex for å tilfredsstille mannens blikk. Dette fenomenet rammer kvinner langt oftere enn menn, selv om mennene tar innpå. Dessverre.

Visse sjikt av musikkbransjen ligner nå mer på en sexindustri enn noe annet. Markedskreftenes logikk har fullstendig gjennomsyret populærkulturen, og det markedet vil ha, er sexy og tilgjengelige kvinner. Den som aktivt velger å spille med på notene, velger samtidig å støtte oppunder en kalkulerende og kvinnefiendtlig bransje.

Negativt kroppsbilde

Hvordan påvirker kjendisenes valg om å seksualisere seg selv et ungt kvinnelig publikum? Samlet sett vet vi at det gir unge jenter dårligere selvtillit og et mer negativt kroppsbilde. På deiligst.no ser vi at mange svært unge jenter har opprettet konto, og at de bruker tiden der inne til å herme etter sine idoler ved å legge ut seksualiserte bilder av seg selv. Dermed gjør de seg selv utsatte ved å delta i en kultur som vurderer jenters verdi etter utseende. Når de unge jentene blir spurt, rapporterer de at de helst ville vært dette presset foruten.

For ikke lenge siden kunne vi lese om 18 år gamle Eirin som falt i gråt etter å ha blitt kalt FHM-lubben av Christer Falck for åpen fjernsynsskjerm. Det førte til at Eirin slanket seg ti kilo: – Selvfølgelig ble jeg veldig lei meg. Jeg er ei jente på 18 år, og vi er jo ganske sårbare og kanskje litt usikre når det gjelder kropp og sånt, sier Eirin i etterkant. Denne sårbarheten deler hun med mange. Burde vi ikke beskytte unge kvinner mot et slikt press, istedenfor å utsette dem for det? Ingen bør slippe unna dette ansvaret, hverken kvinner eller menn.

Forbilde

Kjendiser er offentlige aktører, og jo mer publikum identifiserer seg med den aktuelle kjendisen, jo mer ansvar følger med rollen. Man kan like det eller ikke, men rollen som forbilde er ikke noe man kan velge bort så lenge man opererer aktivt i mediene. Unge jenter ser opp til og identifiserer seg med kjendiser som Hanne Sørvaag og Tone Damli. Sånn sett gjør disse to større skade ved å kle av seg enn en hvilken som helst kvinnelig pornoskuespiller, som tross alt deler vesentlig færre referansepunkter med konsumentene. Mange er bekymret for en såkalt pornofisering av samfunnet, men det er populærkulturen som er den største synderen, ikke selve pornografien. Både Sørvaag og Damli forlanger ikke å bli kritisert for at de bidrar til seksualiseringen av det offentlige rom. De har ikke forstått at deres offentlige roller gjør kritikk til en legitim og nødvendig handling.

– Det å spille på sex er blitt en ganske naturlig del av musikkbransjen, og jeg er komfortabel med å gjøre det selv, sier Hanne Sørvaag.

Naturlig? Ordet Hanne leter etter er "vanlig". Det er også vanlig å mene at kvinner nærmest har en plikt til å pleie sitt utseende etter beste evne. Noe helt annet er å legge seg flat for et sånt kvinnesyn.

Hvorfor vurderer ikke Hanne Sørvaag og hennes likesinnede å gjøre det vanlig å stå imot presset om å spille på sex? Hvis det å spille på sex er et absolutt krav for å lykkes i musikkbransjen, så bør de fortelle om det, og ikke fremstille seksualiseringen som et fritt og selvstendig valg.

Ikke nødvendig

Vi har nemlig mange eksempler på at det ikke er nødvendig å selge kroppen sin for å lykkes som kvinne i musikkbransjen i dag. Susanne Sundfør, Ane Brun og Anne Grete Preus er alle utmerkede rollemodeller for unge kvinner som ønsker å kombinere ambisjoner og talent med integritet. Susanne Sundfør takket nei til å stå nominert som "Årets kvinnelige artist" for Spellemann 2010. Hun vil ikke at musikken hennes skal vurderes ut ifra et kjønnsperspektiv. Sånt står det respekt av. Vi trenger flere slike rollemodeller, ikke færre.

Det naturlige spørsmålet blir da hvorfor enkelte utviser denne iveren etter å redusere seg selv til kropp. Forsøker de å bøte på dårlig selvfølelse? Er de lurt av en mannsdominert bransje? Er de selvsentrerte ekshibisjonister?

Det nytter ikke lengre å skylde på industrien eller mediene, når vi ser at kjendisene selv oppsøker situasjoner der de kan eksponere sine seksualiserte kropper. Det som er individuell frihet for den ene, er tvangstrøye for den andre. Kjendiskvinner som velger å spille på sex bidrar til sementering av tradisjonelle kjønnsrollemønstre.

Signaleffekt

Det å understreke at seksualiseringen er gjort på bakgrunn av et fritt og selvstendig valg, slik Sørvaag hevder, gjør signaleffekten sterkere enn om det ble oppfattet som at det ikke lå et reelt valg bak. Slik oppstår et ideal. Barn og unge har få om noen muligheter til å skjerme seg fra seksualiseringsidealet, derfor må ansvaret legges på hver enkelt aktør i offentligheten. For enhver som er sitt samfunnsansvar bevisst, bør fokuset bør ligge på å utvide repertoaret til unge kvinner, ikke snevre det inn. Sånn sett er det vanskelig å se hvordan det å sette kroppen på utstilling skal være en del av et frigjøringsprosjekt.

Det er sannelig på tide at også oppmerksomhetskåte artister tar større personlig ansvar for å gjøre samfunnet til et bedre sted å være for vår oppvoksende generasjon av unge kvinner. Ingen offentlige personer opererer i et vakuum, heller ikke kjendiser. Det er både lov og ønskelig at man ser forbi sin egen navle. Kanskje vil det til og med oppleves som meningsfullt å ta dette ansvaret? Det er nemlig ingenting galt i å ville være sexy, men hvorfor holder det ikke bare å simpelthen være det? Hvorfor også aktivt velge å bidra til at kvinners verdi måles ut ifra deres sexappell?

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Flere bilder

Heidi Helene Sveen

Mest lest meninger

Avskaff påska no!

Det einaste gode religion har gitt oss, er fridagar. Og ikkje eingong det får dei til.

Adjø, privatliv

Når du installerer en app, går du inn i rollen som vår tids Faust – og inngår en pakt med djevelen.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer