Debatt skapt av et massivt taushetsbrudd

Borgarting lagmannsrett har i en kjennelse 2. februar stadfestet Oslo tingretts beslutning om å oppnevne ytterligere to rettspsykiatriske sakkyndige i straffesaken mot Anders Behring Breivik. Jeg skal ikke mene noe om disse avgjørelsene. De statsadvokatene som er ansvarlige for saken har tilkjennegitt at de har godtatt tingrettens avgjørelse. Lagmannsrettens forståelse av ulike bestemmelser i straffeprosessloven skal jeg også la ligge her.

En sentral og antagelig avgjørende premiss for tingretten og lagmannsretten, synes å være at erklæringen fra de opprinnelig oppnevnte sakkyndige skapte en offentlig debatt. Dette gjorde det "påkrevet" å oppnevne nye sakkyndige. Det bør nevnes at de to opprinnelig oppnevnte sakkyndige er, av hensyn til sin taushetsplikt, avskåret fra å delta i denne "offentlige debatt".

Det er et alvorlig tankekors at denne offentlige debatt synes skapt av et massivt taushetsbrudd. I dag kan alle lese erklæringen fra de sakkyndige, som er lagt ut på flere avisers nettsider. Dette er naturligvis et etisk spørsmål for dem som har mottatt materialet og offentliggjør dokumentet. På et noe annet plan burde det også være et problem for domstolen. Den "offentlige debatt" er et uklart og upresist begrep som premiss for domstolsavgjørelser. Hva som kommer til uttrykk i den offentlige debatt, styres som kjent av en begrenset gruppe redaktører.

Ikke siden rettsoppgjøret etter krigen har norske domstoler behandlet en sak som har berørt så mange og – selvsagt med rette – opprørt alle mennesker i dette landet. Men nettopp når situasjonen er slik, er det helt avgjørende at domstolenes avgjørelser ikke bygges på den "offentlige debatt" eller medieoppfatninger av ulike spørsmål som måtte dukke opp under sakens fortsatte behandling. Blir dette situasjonen, kan ettertidens dom over det norske rettsvesen også bli streng.