Den bekymringsfulle bekymringsløshet

STATSMINISTER Jens Stoltenberg er med god grunn bekymret over den økonomiske krisen i Europa. Men på hans avsluttende pressekonferanse før den politiske sommerferien var en annen bekymring like tydelig. Han frykter den bekymringsløsheten som ser ut til å prege store deler av det norske folk. Den skyldes at Norge så langt er blitt forskånet for de harde prøvelser gjeldskrisen har forårsaket i mange andre europeiske land.

STOLTENBERGS bekymring finnes på to plan. For det første er han genuint redd for at for mange nordmenn skal bedrive økonomisk løsaktighet og stifte for mye gjeld. Og han gjentar med om mulig enda sterkere innlevelse enn tidligere sine formaninger om hvor viktig det er å holde orden i den statlige økonomien.

Statsbudsjettet for 2013 blir et valgbudsjett. Likevel varsler Stoltenberg at det kommer til å bli preget av krisen i Europa. For ham betyr budsjettdisiplin ikke bare å holde igjen på pengebruken. Han advarer også sterkt imot å endre på selve budsjetteringsmåten. Med viten og vilje maner han til så stor forsiktighet at det kan hemme investeringer han selv nok gjerne skulle ha sett gjennomført, for eksempel i samferdselssektoren.

HANS ANDRE FRYKT er de virkningene det kan få for regjeringspartiene på valgdagen neste år hvis norske velgere ikke har tatt inn over seg hvor sårbart Norge kan være til tross for de store for olje- og gassinntektene. Uten tilstrekkelig kriseforståelse hos velgerne er det vanskelig å nå frem med de krav til moderasjon som er nødvendig for å føre en ansvarlig økonomisk politikk også i neste stortingsperiode.

I 2009 var tilliten til Regjeringens håndtering av den økonomiske krisen en avgjørende forutsetning for at Stoltenberg og de rødgrønne valget. I 2013 er ikke det like selvsagt.

FOR FIRE ÅR SIDEN var Frp det største opposisjonspartiet. Det var uklart hvem som ville bli statsminister, og hvilket regjeringsalternativ som ville være levedyktig, dersom de rødgrønne tapte flertallet. Foran valget neste år er Høyre det dominerende opposisjonspartiet og Erna Solberg den ubestridte statsministerkandidaten.

Det er adskillig vanskeligere for Ap og Stoltenberg å skremme velgerne med utsikter til en kaotisk økonomisk politikk med en slik motstander. Derfor forsømmer statsministeren sjelden anledningen til å påstå at Frp vil få en avgjørende hånd på rattet hvis det blir borgerlig flertall. Om det virkelig blir slik, vet vi ennå ikke.

DET ER POSITIVT at statsministeren bedriver folkeopplysning om alvoret i den økonomiske krisen i Europa, men det kan virke mot sin hensikt hvis han forsøker å gi inntrykk av at det bare er Ap og han selv som har sett faresignalene.