ALLEREDE I 2005 ble nye, moderne billettautomater plassert ved holdeplasser og knutepunkter i Oslo og Bærum. I løpet av fire år er de ikke blitt tatt i bruk, men ramponert. Mangfoldige millioner er blitt brukt for å ruste opp maskineriet. I forrige måned avsatte man ytterligere 2,7 millioner for å pusse opp 182 automater. Nå er kanskje ikke et par ekstra millioner kroner noe å besvære seg over når tidligere feilgrep over en drøy 20-årsperiode har kostet Oslo Sporveier og kommunen hundrevis av millioner kroner.

Knusende dom

Den siste runden er en påminnelse om at mangel på oversikt og kontroll koster penger. Et nytt billettsystem i Oslo og Akershus har vært planlagt siden 1980-tallet. Etter forsinkelser og utgifter på 600 millioner kroner, felte Kommunerevisjonen tidligere i år en knusende dom over forsøk nummer to, Flexus. Konklusjonen er at Oslo Sporveier ikke forsto hva de drev med i arbeidet med å skaffe byen et elektronisk billettsystem. Kommunerevisjonen påpekte at godkjennelsen av et ubrukelig system førte til store problemer og forsinkelser. Snart fire år etter at Flexus skulle vært introdusert, var prisen nær fordoblet.

Da prosjektdirektør Magne Glomnes godkjente det ubrukelige systemet i november 2005, hadde han i stor grad godtatt leverandørens vurderinger, men heller ikke produsenten var godt orientert om vanskelighetene som følge av prisforskjellene på billetter i Stor-Oslo-området. Da viste det seg umulig å gjennomføre omleggingen, hvoretter prosjektledelsen ble satt under administrasjon og senere skiftet ut.

Fulle pappesker

I en kjeller på Tøyen står nå pappesker i stabler fulle av elektroniske reisekort – kjernen i fremtidens billettsystem i Oslo. Kortene er en del av leveransen som daværende Oslo Sporveier fikk i forbindelse med det nye elektroniske billettsystemet.

Etter at billettene kom for tre–fire år siden, er som kjent Sporveien og Stor-Oslo Lokaltrafikk slått sammen til Ruter. Av tekniske årsaker kan kortene ikke brukes, blir det sagt. Da Aftenposten omtalte saken for et år siden, fryktet Ruter-ledelsen at de gamle kortene, verdt mange millioner kroner, simpelthen måtte kastes. Nå mener man å ha funnet en løsning, som burde vært innlysende allerede den gangen. Løsningen er å «kode om» dataene som ligger i kortene.

Ubegripelig

Av og til er det rimelig å stille spørsmål om hvorfor offentlige institusjoner trenger så lang tid på å løse de enkleste problemer. I dette tilfellet handler det i all enkelhet om å endre innholdet i chipen på kortet slik at den avgir riktige data. Informasjonssjef Gry Isberg har selvfølgelig rett i at dette er helt essensielt for at Ruter skal kunne bruke de gamle billettene. Det er ubegripelig at det har tatt fire år å komme til den konklusjonen.

Dersom det finnes noen kollektivnostalgikere der ute, er den gode nyheten at anbudet ikke innebærer noen redesign av Flexus-kortene. Det betyr at logoene til Oslo Sporveier og SL fortsatt vil prege kortene, sammen med logoen til billettkamerat NSB. Den manglende Ruter-logoen er ikke noe savn.