Den hora? Et forsvar for Kristen Stewart

Vi kjenner utviklingen i denne situasjonen. Regissør Rupert Sanders (41) har hatt seg med en av sine skuespillere, Kristen Stewart (22). Sanders var gift, og Stewart var i et forhold på gjerningstidspunktet, og det røsker godt i den amerikanske folkesjelen. Dessverre kjenner vi også litt for godt til dramaturgien videre: Mannen griner og ber om tilgivelse. Det får han. Det var jo bare et feilskjær, selvfølgelig. Han er jo ellers en veldig fin familiefar, og jøss så hardt det er å være kunstner og omgitt av så vakre kvinner – han må jo ha konstant ereksjon på jobb, annet er ikke å vente.

Les også

Magnhilds antiblogg

Denne teksten er skrevet på Magnhilds antiblogg, og gjengitt i Aftenposten etter avtale med forfatteren.

Hjemme sitter kona hans og passer ungene uten å få nevneverdig oppmerksomhet. Rundt omkring sitter svært få og nevner begrep som seksuell trakassering.

Den syndende kvinnens forhold, derimot, det tar slutt under et enormt blitzregn. Det er bare så enormt synd på kjæresten hennes. Ham har vi jo sett på film, og han er dritsøt, så han får en is på The Daily Show mens alle sitter foran tv-skjermen med tårer i øynene og hater, hater Kristen. Om et år husker ingen hva Rupert Sanders drev med, annet enn å regissere en filmsuksess.

Men alle, inkludert vi som forsøker svært hardt å la være, husker at Kristen Stewart, det var hun som knuste hjertet til Robert Pattinson.

Vår etiske hverdagsfiksjon

Jeg tror kanskje jeg lar være å påpeke feilene i denne historien av frykt for å bli overtydelig. La meg heller ta et annet spørsmål: Hvorfor bryr jeg meg nok om en utroskapsskandale i Hollywood til å skrive et innlegg om det? Kan de ikke bare holde på i fred? Hva raker det oss?

Jeg gidder skrive om det fordi enten vi vil eller ikke, så påvirker en såpass profilert historie oss. Den vinklingen saken får i media, får etiske konsekvenser. Vår måte å reagere på den på, legger listen. Hollywood-stjernenes liv, selv utenfor lerrettet, er en del av vår hverdagsfiksjon. Vi bygger historier rundt dem, enten de er sanne eller ikke, og vi henter sannheter fra disse historiene som får veilede vårt liv og nærmiljø.

Særlig gjelder dette kvinnesyn og seksualmoral. Det er ingen steder disse faktorene er så strenge som i sladrepressen. Er du utro, naken eller på andre måter promiskuøs der, er du ferdig. Sladrepressen er ett av få steder hvor vi fortsatt dømmer folk offentlig uten å kny, og vi lar de dommene skape presedens, også for vårt dagligliv.

Norsk dagligliv

For dessverre skjer disse historiene litt for ofte også i norsk dagligliv. En sjef er utro med en kvinnelig ansatt, og den kvinnelige ansatte tar kontorplanten sin og går for å slippe oppmerksomhet. Et forhold ryker fordi mannen, en familiefar på 45, har vært utro, og alle blir sure på den single damen han var utro med – inkludert alle de som overhodet ikke kjenner til omstendighetene rundt forholdet, men bare regner med at de skjønner hva som har skjedd, og hvordan en ung, singel dame i 20-årene har lurt mannen opp i stry med sin uimotståelige seksualitet.

En gift politiker ligger med en annen gift politiker, og kvinnen får unngjelde. Hun burde vite bedre enn å ødelegge forhold, selvfølgelig, og man kan jo ikke ligge seg til makt.

Jeg vet hva jeg snakker om. Å gjøre kvinner til hekser på bakgrunn av en kollektiv seksualmoral få klarer å holde seg til, er en dagligdags affære. Jeg har selv vært den som ble hatet fordi jeg som singel hadde meg med en fyr som var gift – til og med den gangen jeg ikke visste at han var det (jeg burde jo ha skjønt). Jeg har også vært den som er blitt upopulær fordi jeg hadde kløft i andres ektemenns nærvær og disse hadde feil fokus. Og jeg har vært den som mistet en venn fordi jeg lå med en fyr hun kunne tenke seg å ligge med.

Dessverre har jeg også vært den som så ned på en kvinnelig ansatt som lå med sjefen. Og det. Det er det eneste tilfellet jeg skammer meg over.

Lær fra kjendisene?

Dagens lærdom fra kjendisene kan kanskje være følgende: Du trenger ikke vite så inderlig vel hva du skal mene om forhold som ikke inkluderer deg selv. Uansett hvor du måtte sette standarden for eget forhold, behøver det ikke å gjelde for andre. Unge mennesker kan ha godt av litt promisuøsitet og utroskap før de finner seg selv og en enebolig på Kløfta. Familiefedre er jeg litt mer usikker på, men hei, hvis det funker for dem, så hvorfor ikke? Og hvis du først skal ta noen, husk i alle fall på at det kan være mannen som er den skyldige. De er tross alt ikke så ofre som de liker å tro.

Min instendige, og sikkert også uanstendige, bønn er uansett som følger: La oss tilgi Kristen Stewart. Ikke så mye for hennes skyld. Men for alle oss andres.

(Ellers kan vi kanskje nøye oss med Professor Snapes kommentar på Twitter: «Kristen Stewart has apologized for cheating on Robert Pattinson. I’m still waiting for an apology for the Twilight movies»)