• Romneys oppgave som republikanernes kandidat er rett og slett å være klar til å plukke opp presidentembetet skulle Obama snuble og miste det, mener valganalytiker.

    FOTO: Ap/Scanpix

«Den mest ubetydelige rollen noensinne oppfunnet»

Nå begynner visepresident-racet.

John Adams, USAs første visepresident, var nok mer fornøyd da han ble valgt til USAs andre president enn han var med å spille andrefiolin til USAs første president George Washington. Visepresidentskapet, uttalte Adams, var nemlig den mest ubetydelige rollen som noensinne hadde blitt oppfunnet av mennesket.

Selv om man i moderne tid har sett eksempler på mektige visepresidenter, mest kjent er vel Dick Cheney, er det fortsatt gjengs oppfatning at visepresidenter ikke tar jobben fordi den er spennende, men fordi man regner seg som kronprins i partiets neste nominasjonsrunde.

Hvis Obama snubler

Les også

Dagens DC

Denne teksten er skrevet av Hilde E. Restad på bloggen «Dagens DC», og gjengitt etter avtale med forfatteren.

Som alle nå vet har Rick Santorum trukket seg, noe som betyr at den republikanske nominasjonskampen er over, til tross for Newt Gingrich og Ron Pauls evigvarende tilstedeværelse. Mitt Romney er dermed kandidaten til Det republikanske partiet, og kommer nå til å fokusere på én ting bortsett fra hvordan slå Barack Obama til høsten: å finne en passende kandidat til en viss «ubetydelig» jobb.

Da jeg var i USA for en uke siden hadde jeg en interessant samtale med Kyle Kondik, valganalytiker ved University of Virginias Center for Politics. Jeg spurte Kondik hva han mente er viktig at et utenlandsk publikum er klar over på dette tidspunktet i valgkampen. Han svarte at selv om det har vært veldig mye fokus på republikanerne med nominasjonskampen, må man ikke la seg lure til å tro at dette valget på noen som helst måte kommer til å handle om Mitt Romney.

Dette er først og fremst et valg hvor en sittende president stiller til gjenvalg, noe som betyr at det er et referendum over hans første presidentperiode. (Dette er også konvensjonell visdom hva gjelder gjenvalg, men se her for det motsatte argument). 

Kondik mente Romneys oppgave som republikanernes kandidat rett og slett er å være klar til å plukke opp presidentembetet skulle Obama snuble og miste det.

Økonomien fortsatt prekær

Dersom dette stemmer (og det er det delte meninger om) er dette ikke nødvendigvis gode nyheter for Obama. Dagens økonomiske situasjon er fortsatt relativt prekær, med en meget slakt stigende kurve ut av resesjonen. At pilene så vidt peker i riktig retning betyr ikke nødvendigvis at velgerne føler det går bra nok til å gjenvelge Obama.

For selv om han ikke skapte resesjonen, «eier» han nå den amerikanske politiske situasjonen, og må stå til ansvar for den.

Da Ronald Reagan utfordret Jimmy Carter i 1980 spurte han velgerne et enkelt spørsmål som på mange måter oppsummerer denne logikken: har dere det bedre nå (etter en periode med Jimmy Carter) enn for 4 år siden? I 1980 fant velgerne ut at det hadde de ikke, etter en langvarig nedgangstid på 1970-tallet og med den ydmykende gisselkrisen i Iran hvor 52 amerikanske diplomater ble holdt fanget i 444 dager, og ikke sluppet fri før etter at Carter hadde tapt gjenvalget.

Dersom dagens amerikanske velgere føler det på samme måte er det usannsynlig at Obama blir gjenvalgt. Peker de økonomiske indikatorene i gal retning vil Romney ha en mulighet til å stille likt på valgdagen og valget kan få en photo finish.

Dobbel flaks

I så fall er Romney dobbelt heldig. Først var han heldig fordi han, som en relativt svak kandidat, møtte enda svakere motkandidater i nominasjonskampen. Og så veldig heldig dersom Obama snubler i valgkampen ved å gjøre eller si noe meget dumt. Økonomiske indikatorer er det derimot lite Obama kan gjøre noe med på dette tidspunktet, så går det nedover igjen blir valget jevnt.

Og her kommer Romneys valg av visepresidentkandidat inn. Det kommer til å være mye fokus på dette framover, selv om visepresidentkandidatene selv altså ikke føler de har en veldig viktig jobb. John Nance Garner, Franklin D. Roosevelts første visepresident, uttalte jo som kjent at embetet ikke var verdt ei mugge varmt piss. Men det som er viktig, er at Romney finner en kandidat som styrker valgseddelen til republikanerne, og ikke minst finner en som styrker Romney, heller enn visepresidentkandidaten selv.

Personen må altså få Romney til å se bedre ut uten å stjele for mye av oppmerksomheten bort fra hovedrolleinnehaveren.

Denne personen trenger ikke nødvendigvis være fra en «svingstat» selv om det er mye fokus på dette momentet (hei Marco Rubio fra Florida) ei heller være latino/a (Rubio igjen), selv om dette kanskje kan hjelpe litt. Det viktigste er nok at de sammen utgjør et godt team som effektivt angriper Obama og demokratene, og gjør denne jobben overbevisende. Etter Palin-fadesen i 2008 er det viktig at personen er kompetent og troverdig (hei Rob Portman fra Ohio).  Det er likevel ikke sannsynlig at Romney kommer til å bestemme seg så tidlig i prosessen, så herved starter en lang sesong med spekulasjon. 

Fortsatt hemmelig

Ingen vet hva Romney ser etter i sin visepresidentkandidat. Og ingen, bortsett fra en liten gruppe nære rådgivere, vet hvem som nå plasseres på lista over aktuelle kandidater. Men når Romney etter hvert prater med de potensielle kandidatene gjør han kanskje lurt i ikke å fortelle USAs 28. visepresident John Marshalls vante historie om to brødre. Dette er nemlig historien hvor den ene dro til sjøs og den andre ble visepresident. Og hverken den ene eller den andre ble noensinne hørt fra igjen.

Hilde E. Restad har en doktorgrad i internasjonal politikk og amerikansk utenrikspolitikk fra University of Virginia. Hun er seniorforsker ved NUPI, og Aftenposten.no publiserer hennes betraktninger jevnlig frem til valget på ny amerikansk president i november.

Les også:

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

«Avinor gir bort passasjerenes penger»

En stat i staten. Avinor er på tynn, tynn is når det ettergir litt av passasjeravgiften – og gir pengene til flyselskapene.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer