• Hvis statuttene for Holbergprisen hadde brukt ny kunnskap som hovedkriterium, i stedet for ett av flere kriterier, ville Bruno Latour ha vært fullstendig ukvalifisert, skriver Jon Elster.

    FOTO: Alf Tore Øksdal, UiO

Den uforståelige Latour

Hva betyr det at bjørketrær og slimålen, for eksempel, «lager sin egen mening». Kanskje Bruno Latours norske tilhengere kan svare?

Mitt debattinnlegg om Bruno Latour og Holbergprisen i Aftenposten 21. mars har ført til kritiske kommentarer fra Kristin Asdal, Roger Strand, Kristian Bjørkdahl – og fra Latour. Jeg skal kommentere kommentarene og utdype min kritikk av Latour.

Kritikerne bruker personkarakteristikker, ikke argumenter: jeg er gammel, gretten, misunnelig, hoven og uvitende. Alder og grettenhet lar jeg ligge. Strand insinuerer vel at jeg er misunnelig når han påpeker at jeg ikke har fått prisen. Jeg har kritisert fransk obskurantisme siden 1983, lenge før prisen ble opprettet. Bjørkdahl insinuerer vel at jeg er hoven når han gjør et nummer av at jeg oppga at jeg er professor ved Columbia University. Lesere av Aftenpostens debattside vet at stilling og institusjonstilknytning alltid blir oppgitt. Latour sier til Aftenposten at jeg er uvitende om hans siste arbeider. Det vet han ingen ting om, og det er galt. Ikke av lyst, men av plikt har jeg lest flere av hans siste arbeider svært grundig.

Må tøye teoribegrepet

Jon Elster
Dette bare for å rydde bordet, for saken gjelder Latour, ikke meg. Spørsmålet er om han fortjener prisen. I statuttene står det at «Prisvinneren skal på avgjørende måte ha påvirket internasjonal forskning på området, for eksempel ved utvikling av ny teori, kunnskap eller innsikt, ved ny bruk av eksisterende teorier eller ved de metoder som benyttes.» Hvis man tøyer teoribegrepet langt nok, til å omfatte for eksempel astrologi, homeopati og postmodernisme, er det dessverre ingen tvil om at Latour har påvirket internasjonal forskning gjennom utvikling av ny teori. I denne forstand fortjener han prisen, i likhet med de tidligere prisvinnere Kristeva og Jameson. Hvis statuttene hadde brukt ny kunnskap som hovedkriterium, i stedet for ett av flere kriterier, ville han etter min mening ha vært fullstendig ukvalifisert. Hvis mine norske kritikere mener at han har tilført ny kunnskap, ber jeg dem forklare den i noen enkle hovedsetninger.

Uklare, indirekte og insinuerende

Les også

Jon Elster bør pensjoneres

Det beste tegn på at Holberg-prisen ikke bør legges ned er motbøren fra gretne, gamle gubber.

I mitt første innlegg brukte jeg eksempler fra to av Latours arbeider for å begrunne min påstand om at han er «grunnleggende useriøs». Artiklene ble skrevet i 1988 og i 1998, men så vidt jeg vet har ikke Latour tatt avstand fra dem. Vil mine norske kritikere forsvare dem? Blant hans senere arbeider, la meg nevne boken Re-assembling the Social fra 2005 og artikkelen «Will non-humans be saved? An argument in ecotheology» fra 2009 (finnes på hans hjemmeside). Som ofte hos Latour, er disse arbeidene så uklare, indirekte og insinuerende at det er vanskelig å kritisere dem, men la meg trekke frem noen eksempler på åpenbart urimelige påstander.

I boken hevder han at skillet mellom beskrivelse og forklaring må forkastes. «Hvis en beskrivelse trenger en forklaring, er den en dårlig beskrivelse.» Han gir ingen vitenskapsteoretiske argumenter for denne påstanden, men anfører bare som begrunnelse at ønsket om å forklare kan føre til dårlige forklaringer (selvsagt sier han det ikke så direkte). Han tar feil: All forskning bygger på skillet mellom beskrivelse av enkeltfenomener og forklaring gjennom allmenne prinsipper.

Abrakadabra

Les også

Samtidig, og helt inkonsistent, skriver Latour at vi kan forklare sosiale fenomener på bakgrunn av noe han kaller «plasma», en ikke-sosial «interstisiell» realitet som han ikke definerer. Plasma, skriver han, minner om landsbygda som gjør det mulig for byboerne å leve, «eller, enda bedre, om den manglende masse som kosmologene postulerer». Til tross for at vi ikke vet noe om plasma, «kan denne 'astronomiske' uvitenheten forklare mange ting», slik som Sovjetsamveldets sammenbrudd i løpet av noen få måneder. Dette er rent abrakadabra.

Latours artikkel om økoteologi er dypt obskurantistisk. Han gjør et skarpt skille mellom Darwin og nydarwinister og hevder at de siste har mer til felles med kreasjonisme enn med Darwin. Jeg siterer på engelsk: «What was so radical in Darwin’s discovery, that each individual organism, without a Blind or Intelligent Watchmaker, without an optimum, without a plan, without a cause (final or efficient), without any Providence of any sort (religious or rational), had to face the vertiginous risks of reproduction, has been thoroughly lost in the fight between science and religion (a fight where both protagonists operate under false pretences, since neither is speaking scientifically or religiously). Neither neo-Darwinians nor creationists have digested the radical news that organisms themselves make up their own meanings.» Dette er uforståelig og pretensiøst. Hva betyr det at bjørketrær og slimålen, for eksempel, «lager sin egen mening»?

Hva kan Latours «radikale» teori forklare som nydarwinistiske teorier ikke kan gjøre rede for? Kanskje hans norske tilhengere kan svare.

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Tid for å fjerne skammen

Å bli voldtatt er fremdeles sterkt forbundet med skam og skyldfølelse.En av fire voldtektsutsatte kvinner forteller at andre klandret dem for det som hadde skjedd.

Det særeigne norske

Norsk kultur. Jon Hustad blandar kultur som sosialantropologisk omgrep med kulturpolitikk.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer