Dere var feige

Jeg er politimann. I likhet med de aller fleste i Norge har jeg ventet på 22. juli-kommisjonens rapport. Innholdet trenger ikke ytterligere kommentar fra meg. Konsekvensene av rapporten er vel på mange måter ganske åpenbar, vi må bare jobbe for å bli bedre, mye bedre. På alle nivåer!

Jeg har også observert at flere av landets politimestere nå kappes i mediene om å si seg enig i rapportens innhold, kjenne seg igjen i kritikken og stille seg bak det kritiske resultat kommisjonens arbeid har gitt. Skam dere! Dere har selv vært blant de sterkeste forsvarere og bærere av den kulturen som nå gis hard medfart. Som kollegium har landets 27 politimestere fremstått som nasjonens kanskje best dresserte toppledere.

Mange av dere har over flere år stått frem i lokal og sentral presse og ganske tydelig forsvart alle de begrensninger, nedskjæringer og tilbakeskritt vi som etat har måttet tåle på vår vei mot en besluttet suksessfull omorganisering av norsk politi. Dere har brukt ord som: «godt nok», «fullt forsvarlig» og «til stede for innbyggerne når behovet er der». Vel, kommisjonens funn vil nok medføre at det vil gå noe tid før vi på nytt møtes av slike bastante utsagn når befolkningens uttrykte behov og bønner om et effektivt, handlekraftig og tilstedeværende politi skal kommenteres av den enkelte politimester.

Etter 22. juli vil sikkert mange av politimestrene hevde at en slik systemlojalitet var forventet og helt nødvendig for å sitte trygt i stillingen og ikke påkalle seg daværende direktørs vrede. Jeg syns dere var feige. Feige fordi dere nå synes å være så hjertens enig i kritikken av det produktet politiet har levert til befolkningen og det system som har gitt produktet. Tenk at én direktør, direktoratets øverste ledelse og departementets «øyne og ører» kunne holde dere alle i sjakk! Hvorfor kunne ikke dere som kollegium stått skulder ved skulder og sloss for at terskelen for inngripen og beredskap skulle vært lavere? Hadde politimestrene stått trygt i seg selv og som faggruppe, har jeg vondt for å se at departement, direktorat og politikere kunne ha feid dere bort. Skam dere!

Nå starter en ny tid! Samtlige polititjenestemenn og -kvinner jeg kjenner gleder seg. Vi ser frem til å levere langt bedre, på egen og etatens vegne. Men ikke minst på vegne av det samfunnet vi selv er en del av og hvor vi skal utøve vår profesjon. Ingen av oss ønsker å gjøre tjeneste i et korps som strøk til eksamen!

Jeg imøteser et «nytt» politidirektorat. Et direktorat med moderne ledere og moderne tenking. Et direktorat hvor veien fra tjenestemannsnivå til øverste sjef ikke er umuliggjort av hensyn til kravet om til det fulle å beherske den «departementale språkdrakt», muntlig og skriftlig.

Jeg og mange med meg, ønsker oss en sterk og tydelig ledelse! En ledelse som stikker ut kurs og retning. En ledelse som behersker kunsten å kunne lytte og beslutte.

Jeg ønsker ny direktør og samtlige politimestere lykke til.