Det halvimperialistiske Kina

ÅRET 2008 vil helt sikkert bringe en ubehagelig opplevelse: Et sportsstevne med de vaiende masser i post-totalitære stadionopptrinn og et regime i nasjonalistisk rus. Umeldt bringes tankene hen på Berlin 1936. Likhetene er temmelig påtrengende.Alle ser nå hva dette dreier seg om: Kina ønsker at de olympiske lekene skal bli et coming out-party for Kina som den nye ruvende stormakten, en siste markering av at landet er inne i det gode selskap etter massakrene på Den himmelske freds plass i 1989.Det mest ubehagelige ved situasjonen er at Kinas økonomiske muskler gjør det mer og mer usannsynlig at andre land virkelig vil ta tak i undertrykkelsen og bruke sportsstevnet som en sjelden anledning til å prikke supermakten i ermet - på en måte som kan ramme prestisjeprosjektet. Det offisielle Kina har forlengst lært seg håndgrepene ved den menneskerettighetsdialogen som blant annet Norge driver. Stort sett dreier det seg om retoriske tempeløvelser for å trå vannet. Intet ondt om dem som er med i dette arbeidet - det er nødvendig. Men faren for å bli nyttige idioter, er overhengende.

Tibet: Skammelig.

Da er det igjen grunn til å minne om hvilket regime dette er: Et repressivt ettpartisystem som gjør hva det kan for å hindre fri kommunikasjon over landegrensene, for eksempel gjennom Internett. Som driver kulturelt folkemord i Tibet og røff politikk overfor egne minoriteter. Som henretter flere fanger enn noe annet land. Et land som for store deler fremdeles er rettsløst, med et altdominerende parti som aldri er legitimert i noe valg. Med en ensrettet presse (som likevel nå viser noen tegn til pluralisme). Et land som er så monolittisk at det ubarmhjertig forfølger uskyldige fenomener som Falun Gong. Dette punkt viser regimets totalitære ansikt. Noen håper at konsum og velstandsøkning vil føre til liberalisering, men jeg tror ikke det.

En bremsekloss.

Kina er også den fremste bremsekloss for aktiv inngripen fra FNs side mot den humanitære katastrofen i Darfur. Kina har store interesser i Sudans oljeindustri. Derfor har Beijing i mer enn ti år gitt en økonomisk livlinje gjennom lån og kreditter til den islamistiske front i Khartoum.Det er Kina som endret ordlyden i Sikkerhetsrådets resolusjoner der Sudan blir "invitert" til å godta tropper. I virkeligheten er det nettopp slik unnfallende ordbruk - sammen med EUs skammelige betegnelse at situasjonen i Darfur er "ensbetydende" med folkemord - som gir undertrykkerne i Khartoum vetomakt over FN.Det er Kina som sørger for at Khartoum aldri vil tillate tropper som effektivt kan bedre sikkerhetssituasjonen i provinsen.

Halv-imperialistisk.

Kina har endret seg en smule i det siste etter internasjonalt press, men landet er å betegne som et klassisk eksempel på interessedrevet, halv-imperialististisk utenrikspolitikk med bare retoriske bukk til menneskerettigheter.Man kan jo undre seg hva som vil skje når de eiendomsløse bondemasser, innvandret som proletariat til byene, finner en ny Mao. Da blir revolusjonen intet teselskap. Og historien kan gjenta seg, denne gang ikke som farse.