Det var ingen kardinalfeil

OPPHISSELSE OG LØGN. Det kom ikke til de store voldelige reaksjoner som vi opplevde etter Muhammed-karikaturene. Pavens Regensburg-tale og karikaturstriden er to vidt forskjellige saker, men kan sammenlignes på ett punkt: I begge tilfeller hisset radikale imamer opp stemningen i den islamske verden.

Revet løs fra sin sammenheng.

I karikatursaken lyktes de takket være løgn og fanteri. Imamene reiste rundt med langt mer provoserende tegninger enn de som hadde stått i Jyllands-Posten, og dessuten viste islamittiske hjemmesider et foto fra en grisefest i Frankrike, som om det var Profeten som ble fremstilt som et svin. Dette ble dokumentert etterpå, men mange har valgt å glemme hvilken rolle slike grove manipulasjoner spilte i karikaturstriden.Radikale islamister forsøkte også å manipulere pavens uttalelser, med god hjelp fra mediene, som har en tendens til å nøye seg med såkalte "sound bites", korte uttalelser. Pavens utsagn kom i en lang historisk-filosofisk forelesning, og de ble revet helt ut av sin sammenheng. De ble vridd og tøyd av dem som ønsket en ny voldelig konfrontasjon mellom den islamske verden og Vesten. Selv de som strekker seg lenger enn langt i sin forståelse for muhammedaneres overfølsomhet, bør ikke glemme dette faktum. Paven begikk ikke en kardinalfeil, som VGs eminente ordkunstner, Laffen, muntert antydet. Og heller ikke har paven "krøpet til korset".

Et gammelt sitat.

Paven henviste i sin forelesning til en meget lærd bok som ble utgitt på fransk i 1966, av teologen Adel-Théodore Khoury, der den bysantinske keiser Manuel 2. Palaiologos er sitert: "Hva nytt har Muhammed tilført oss? Du vil finne bare det dårlige og inhumane, som at han har beordret de troende til å utbre troen med sverdet!" Ordene falt i en hissig debatt mellom keiseren og en høy islamsk lærd der temaet var den guddommelige voluntarisme. Benedikt 16. sa slett ikke at han delte den bysantinske keisers syn. Sitatet ble brukt til å påvise hvor skadelig og farlig det er når religion og vold forenes.

Farlig demagogi.

I etterpåklokskapens bleke lys kan man si at paven straks burde ha sagt: "Dette er ikke min oppfatning!" Men slik det utviklet seg, fikk vi i hvert fall en klar demonstrasjon av at mange islamister klistrer sammen religion og vold til en farlig demagogi. De vegrer seg for å svare på kritikk med rasjonelle argumenter, og mener at ytringsfriheten ikke skal gjelde kritikk av dem.

Andre kan karikeres.

Dette betyr at kristendommen eller jødedommen kan kritiseres og karikeres, men ikke Muhammed og islam. Og det skal heller ikke kunne settes spørsmålstegn ved den manglende gjensidighet som kommer til uttrykk i at en saudiarabisk mangemillionær fikk oppføre en gigantisk moské i Roma mens selv det minste kristne kirkebygg er helt utenkelig i Saudi-Arabia. I mange islamske land risikerer man livet dersom man offentlig bekjenner seg til kristendommen. Vi må kunne spørre: Hvorfor er dette blitt borte i debatten om ytringsfrihet og respekt for andre religioner og kulturer?