Dilmas diskrete diplomati

Mange var innstilt på at 62 år gamle Dilma Rousseff, den byråkratiske stabssjefen til den karismatiske Inacio Lula da Silva, ville nøye seg med å gjennomføre sjefens politikk når hun overtok som president i november 2010.

Men i desember i fjor kunne økonomen, etter bare ett år i sjefstolen, glede seg over at Brasil har toppet Storbritannia og blitt verdens sjette største økonomi. Hennes egen popularitet er på 75 prosent, litt mer enn Lula på sitt heteste og selv regjeringen hennes er hakket mer populær enn Lulas. Det kunne gjerne ha gått den andre veien ettersom seks av hennes nærmeste medarbeidere ble sparket på grunn av korrupsjonsanklager, bare i løpet av ett halvår.

Men folket har fått tillit til den arbeidsomme kvinnen som handler mer enn hun lover. I tillegg til å ta rask affære overfor sine medarbeidere, har hun tatt både kortsiktige og langsiktige grep i arbeidet med å sikre folk flest innsyn i offentlige dokumenter. Dette omfattende arbeidet, som gjøres blant annet i samarbeid med president Obama, har fått Transparency International til å spørre seg om hun sitter på antikorrupsjons-formularet for hele Latin-Amerika.

Det lovede land

Lønnsom politikk er like fullt førsteprioriteten for den økonomiutdannede presidenten. Mens det meste av verdensøkonomien stagnerte i fjor, hadde Brasil en vekst på 7 prosent, tre ganger så mye som USA.

Brasil er igjen blitt et land for immigranter. For første gang på 20 år bor det flere utlendinger i Brasil enn brasilianere i utlandet. Og det interessante er at 23 prosent av de cirka to millioner immigrantene man regner med befinner seg i Brasil, kommer fra "moderlandet" Portugal. Som en gjestearbeider fra Peru uttrykte det: Jeg hadde aldri trodd jeg skulle anbefale mine landsmenn og komme hit for arbeid i stedet for USA. Her får vi jo respekt og vennlighet i tillegg til arbeid.

Rousseff har også valgt å prioritere menneskerettigheter i sin utenrikspolitikk. Og der Lula tok i mot Irans president Amhamdinejad på det varmeste, har Dilma fordømt bruddene på menneskerettigheter i Iran.

Gud og Castro

På Cuba, derimot, går Rousseff langt mer diskret til verks. På grunn av de historiske båndene mellom Castro og venstresiden i Brasil, vil hun nødig kritisere regimet. Men rett i forkant av Rousseffs besøk på Cuba nylig, fikk den kjente opposisjonelle bloggeren, den 36 år gamle aktivisten Yoani Sanchez, innvilget visum til Brasil. Samtidig unnlot Roussseff å møte dissidentene direkte, eller å kommentere deres virksomhet. I motsetning til sin forgjenger, Lula, som sammenlignet Cubas fengslede dissidenter med kriminelle i Sao Paolo fengslet. Flere analytikere mener at nettopp denne forsiktige formen for diplomati gavner menneskerettighetene langt mer enn bombastiske proklamasjoner.

Bare når det gjelder de gigantiske oljefunnene som er gjort uten for kysten de siste årene, griper den ellers så nøkterne Rousseff til sin humoristiske sans. Ifølge henne er oljen bare det endelige bevis på at Gud er brasilianer.