Disse får neppe jobb på sykehus

2700 nye leger trengs utenfor landets sykehus. Årsakene er flere eldre, psykisk syke og rusmisbrukere.I dag jobber en fastlege i gjennomsnitt 50 timer i uken. En normalisering av deres arbeidstid krever 1000 nye årsverk.

–Jeg vil jobbe på sykehus når jeg er ferdig med turnus. Da har jeg lite erfaring og det er trygt å kunne rådføre seg med erfarne kolleger.

Det sier Madeleine Amundsen, turnuslege ved Diakonhjemmet sykehus i Oslo.

Vi møter Amundsen og fire andre turnusleger i en knapp lunsjpause. For Madeleine er det uaktuelt å jobbe som fastlege eller kommunelege når hun neste år skal søke sin første jobb som ferdig utdannet lege.

De andre turnuslegene ser litt annerledes på det.

–Jeg har barn og kunne godt tenke meg å jobbe som fastlege. Det er mer regulert arbeidstid, noe som betyr mye for meg nå. Dessuten tror jeg det er faglig spennende, sier Tone Rugstad Holthe.

Også Arne Wilhelm Gericke, Artur Rosin og Nina Martine Krafft holder døren på gløtt for jobber utenfor sykehus. Velger de det, blir de ikke arbeidsledige med det første.

Nei til sykehusleger.

En ny utredning fra Helsedirektoratet som ble overrakt helseministeren i går, konkluderer med at det i løpet av de neste syv årene vil være behov for 2700 nye leger ute i kommunene.

Det er snakk om fastleger, kommuneleger, leger i sykehjem, i kommunale omsorgsboliger, i helsestasjoner, skolehelsetjenesten og i mer samfunnsrettede stillinger.

Helseminister Bjarne Håkon Hanssen er klokkeklar:

–Jeg sier nei til nye legestillinger i sykehus. Det er i primærhelsetjenesten at behovet for leger er stort. Jeg skal bli den første helseministeren som får til dette, sier Hanssen.

Han viser til voldsom vekst i antall leger i sykehus de senere årene, mens tilsvarende vekst ikke har funnet sted i primærhelsetjenesten.

–Rapporten som nå foreligger bekrefter at min analyse er riktig. Vi må satse på primærhelsetjenesten nå, sier Hanssen.

Sterk styring.

Antall legestillinger i sykehus er regulert av staten og nye stillingshjemler skal godkjennes av Helsedirektoratet. Aftenposten har i en serie om sykehusøkonomi tidligere i år vist at sykehusene har ansatt langt flere leger enn de har lov til.

–Hvordan skal du sikre at sykehusene ikke ansetter flere leger?

–Det er jeg som helseminister som eier sykehusene, så det bestemmer jeg. Vi får se hvor kraftig jeg må stramme til, men om nødvendig må alle nye legestillinger ved landets sykehus til godkjenning i departementet før de kan lyses ut, sier en bestemt helseminister.

Kronisk syke og eldre.

I rapporten, som er laget av en gruppe representanter fra Legeforeningen, Kommunenes Sentralforbund, pasientorganisasjoner, Oslo kommune og Helsedirektoratet, dokumenteres det hvilke type legestillinger det er behov for (se egen sak).

Bakgrunnen for det store behovet er dels en erkjennelse av at det mangler leger i sykehjem, forebyggende helsearbeid, i kommunene og nye fastleger dersom man skal nå de politiske målene som er satt for disse tjenestene. I tillegg kommer at folk lever lenger, stadig flere syke bor hjemme lenger enn tidligere, og store grupper som rusmisbrukere og psykisk syke ikke får et godt nok tilbud i dag.

Ny fastlegeordning?

Helseministeren varsler store endringer i fastlegeordningen, men vil ikke røpe konkret hva han vil gjøre. Det kommer når han legger frem sin varslede samhandlingsreform i april.

–Det jeg kan si er at fastlegene skal få bedre tid til hver pasient, og da spesielt kronisk syke. De må ta mer aktivt del i samfunnsmedisinske oppgaver, i skolehelsetjenesten og på helsestasjoner. I tillegg trenger vi nye leger i sykehjem, sier helseministeren.

Han påpeker at det er samfunnsøkonomisk bedre å satse på forebygging fremfor å behandle. Derfor skal dette arbeidet styrkes. Dessuten koster sykehusene langt mer enn fastlegene.

–Vi har en vekst i sykehusbudsjettene fra 2008 til 2009 på 6,5 milliarder kroner. Hele fastlegeordningen koster 2,5 milliarder i året. Det er en urimelig skjev fordeling i ressurstilførsel mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. Det må vi endre, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Rekruttering blir neppe noe problem. Hvert år utdannes rundt 1000 nye leger, inkludert nordmenn som studerer i utlandet.

Vil ikke flytte.

De fem turnuslegene i Oslo, tror det er litt tilfeldig hvor de havner når de skal ut i sin første legejobb, men ingen av dem er særlig innstilt på å flytte ut i distriktene.

–Det handler om familie, om venner og det livet du har i dag, sier de.

–Hva med å jobbe i sykehjem?

–Nei... De ser på hverandre, vet det er politisk ukorrekt å si nei, men innrømmer at det frister lite.

–Hvordan skal du tvinge nye leger ut i distrikt og sykehjem?

–Hvis det er der jobbene kommer, så regner jeg med at de søker. Hvis ikke får de finne seg noe annet å gjøre, avslutter helseminister Bjarne Håkon Hanssen.

Legene er tvilende

Legeforeningen har liten tro på at nullvekst i legestillinger i sykehus er mulig.

–Ingenting tyder på at det er aktuelt med frysing av stillinger på sykehusene nå. Det vil skape mye motstand og antagelig heller ikke være særlig effektivt, sier leder i Allmennlegeforeningen, Jan Emil Kristoffersen.

Vekst.

Han understreker at hovedveksten i legestillinger må komme i primærhelsetjenesten, men at det også må være noe vekst i sykehusene.

–Dette må samstemmes, sier han.

Kristoffersen minner om at Legeforeningen har vært en pådriver for å styrke legedekningen i sykehjem, og også for mer satsing på samfunnsmedisinske oppgaver.

Legeforeningen har også vært helt tydelig på at det er behov for å styrke fastlegeordningen.

–Vi tror på økt personell i fastlegekontoret, blant annet kan sykepleiere ta en del rutineoppfølging av kronisk syke. Vi tror det vil gi større og bedre fastlegekontor. Mange fastleger er også positive til kontorsamarbeid med psykologer, sier Kristoffersen.

–Hva synes du om at helseministeren vil tvinge nyutdannede leger ut i primærhelsetjenesten?

–Det å bli tvunget inn i et arbeid du ikke ønsker er et dårlig utgangspunkt for et godt bidrag til helsetjenesten.