25 AV DE 27 EU-LANDENE har vedtatt hovedtrekkene i en budsjettpakt, en traktat som skal forplikte landene til å lovfeste at de skal holde tilnærmet balanse på statsbudsjettet.
Utfallet av toppmøtet i Brussel mandag ettermiddag var en politisk seier for Tysklands forbundskansler Angela Merkel. Men det kan være en oppskrift på en langvarig sparepolitikk som forsterker den økonomiske nedturen.
I LØPET AV 16 toppmøter på to år har stats- og regjeringssjefene i EU vedtatt en serie med reformer og krisetiltak som overgår det meste de fleste trodde var mulig før eurokrisen begynte. Men på tross av gjentatte erklæringer om at en samlet plan endelig ligger på bordet, har både gjelden og arbeidsledigheten i eurosonen økt.
Mange kommentatorer har de siste dagene pekt på hvordan skepsisen til den ensidige sparepolitikken har tiltatt selv i land og miljøer som tidligere erklærte seg enig med Merkel.
I går, dagen etter toppmøtet i Brussel, viste nye tall at den gjennomsnittlige ledigheten i de 17 eurolandene er på 10,4 prosent, den høyeste siden 1997.
SELV I HELLAS, som utløste krisen for to år siden, har utviklingen på mange måter gått fra vondt til verre. Årsaken er delvis manglende reformer som kunne ha økt vekstevnen i økonomien. Men den knallharde sparepolitikken har samtidig ført til kraftig økt arbeidsledighet og fallende inntekter for både folk og stat.
I to år har linjen i eurolandene vært å late som at Hellas egentlig kan gjøre opp for seg. Derfor har landet fått stadig nye lån – som blant annet har vært brukt til å betjene gjelden til tyske og franske banker.
Omsider har Hellas fått forhandle med sine private kreditorer om gjeldslette, men det er ikke nok. IMF har erklært at eurolandene selv eller Den europeiske sentralbanken må avskrive deler av sine fordringer på Hellas.
Det ser nå ut til at Portugal kan bli et nytt Hellas. Voldsom stigning i renten på statsgjelden kan knekke landet.
KRISEPOLITIKKEN HAR kort og godt ikke gitt de resultatene som tidligere ble forespeilet. Uten økonomisk vekst og lavere arbeidsledighet i eurosonen er det vanskelig å se noen vei ut av gjeldskrisen.
Flere og flere mener at landene med sterkest utenriksøkonomi må stimulere den økonomiske aktiviteten i sine land, herunder tillate høyere lønnsvekst for å bidra til å jevne ut forskjellene i konkurranseevnen. Slike tanker er upopulære i Tyskland. Håpet får være at Merkel tør bruke den politiske kapitalen hun har opparbeidet.
Kommentarer