En kraftig vekker for Norge

Utenriksdepartementet ga høsten 2009 grønt lys for eksport av et norskutviklet dataprogram til Libya. Programmet inngikk i et kommunikasjonssystem som ble levert til en av de mest beryktede avdelingene i hæren til oberst Muammar al-Gadafi.

Norge eksporterte militært materiell for over 1,3 milliarder kroner til arabiske diktaturstater i årene mellom 2003 og 2010. De siste dagene har Aftenposten rettet søkelyset på dette salget gjennom en serie artikler i nett- og papirutgaven.

Norske myndigheter har gitt helhjertet støtte til de politiske omveltningene i den arabiske verden. I Libya har Norge til og med deltatt militært. Derfor virker det underlig at vi så sent som for to år siden lot Gadafi-regimet kjøpe militær teknologi.

Gry Larsen (Ap), statssekretær i UD, hevder at det er umulig å si hvor grensen går for hvilke land som skal motta militært materiell. Hun nøyer seg med å innrømme at "det er utfordringer knyttet til menneskerettigheter i disse landene." Det er for svakt.

Vi mener at denne saken bør være en kraftig vekker for Norge, slik blant andre Venstres leder Trine Skei Grande har sagt. Hun mener at UD ikke har svart tilfredsstillende på hennes spørsmål om hvilke vurderinger som lå bak salget til Libya.

Det er vanskelig å finne et helt vanntett system for eksport av forsvarsmateriell. Men man kan jo begynne med litt sunt folkevett: Hvis det finnes tvil, bør man heller si nei. Da slipper man også pinlige oppklaringsrunder etterpå.