Å SKRIVE I AVISER er som å skrive i sand - neste dag kommer tidevannet. Derfor er journalistikken den mest flyktige profesjon. Mens legene begraver sine feiltagelser og arkitektene lar roser skjule sine kalamiteter, vil journalistene måtte ty til glemselen for å skjule sin mislykkethet.

Storheter i skjul.

Hvem husker norske pressestorheter i den nære fortid som Torolv Kandahl, Roald Storsletten eller Reidar Hirsti? De store etterkrigsredaktører her hjemme ligger høyst ufortjent mer i skjul enn mang en middelhavsfarer av en politiker. Ingen av de norske redaktører etter krigen vil noensinne få en 600 siders biografi av Harald Berntsen, enda de i betydning nok kunne komme på siden av politikerne. Men det finnes unntak. Mangeårig leder av Dagbladets kommentaravdeling, Gudleiv Forr, er ett av dem. Han vil bli savnet. I hele sitt yrkesaktive liv etter historie hovedfag har han syklet ned Bogstadveien til sitt bokkledte kontor i Akersgata. I disse dager faller han for aldersgrensen, som det heter. Et absurd tilfelle av formalistisk regelrytteri.

Skyr intet middel.

Han er mer våken enn 90 prosent av sine 30 år yngre pressekolleger. Og kan mer enn 95 pst. av dem.Forr er egentlig aldri kommet helt ut av strålekransen fra sin lærer. Enda så snill han er personlig, deler han professor Seips grunnleggende kyniske pseudo-marxistiske politikkbegrep: At politikken ikke er stort annet enn speilbilder av økonomiske interesser, eller i alle fall, et spill av vikarierende argumenter. Politikk er noe annet enn det den utgir seg for. Forr har også lært av sin mester at å skrive godt, er halve moroa. Jeg bruker Forr som mønster for mine studenter. Bare én mening i hver setning. Ikke pynt deg med sjargong. Skriv gjennomskinnelig klart. À la Voltaire: Ikke sky noe middel for å fange din lesers slumrende interesse. Forr deler forøvrig Voltaires kulturradikale skepsis. "Hard-core Dagbla'", som min datter ville sagt det.

Kler av makten.

Egentlig underlig dette. Her har vi en krysning av Walter Lippman, Herbert Tingsten og graveren I.F. Stone. Han har vært grunnleggende skeptisk til all politikk som ikler seg almen-interessenes garnityr. Han vil se bak, kle av, ikke kle på. Og så blir han en ekspert på jus - denne tekstlære som mer enn noe annet fag må underlegges ubønnhørlig maktkritisk analyse fordi den kler på makten. For så vidt enda et slektskap med Seip her. Læreren ville jo kle av juristene hele tiden. Men - eleven har et mer flerstemt register enn læreren i sin begrepskorg.Kommentarjournalistikk har flere likheter med poesi og forskning. Det gjelder å se. Denne kombinatoriske intelligens har Forr. Det har gjort ham leseverdig nesten hver gang. Han er en av de få journalister som har interesse for hva som foregår på universitetene.

Ikke hvil deg.

Når han nå går av, blir den viktigste strengen brutt her. For i dag blir man journalist av å gå et treårig kurs - utenfor akademiet. Den farligste ting for ytringsfriheten ligger her: I kunnskapsløse journalister som følger stimstrømmen. Forr har ofte skrevet om denne fruktbare passgang mellom forskningen, særlig innen samfunnsfagene, og pressen.Det var jo Dagbladet under Arve Solstad som gjorde den politiske sosiologien til et daglig erkjennelsesredskap. Alt Forr skriver er basert på bred lesning og lang erfaring.Gudleiv Forr har beriket vår lesehverdag i 40 år. Ikke hvil deg, borger.