En utillatelig overforenkling

Det er en utillatelig overforenkling at flere administrativt ansatte automatisk fører til færre ressurser til forskning.

Med referanse til Universitetet i Oslo hevder Aftenposten 14. mai at "Byråkrati spiser opp forskning". En sak som havnet på førstesiden. Samfunnet rundt oss sitter igjen med følgende hovedbeskjed: Byråkratiet løper løpsk ved UiO. Og dette trekker ressurser fra forskningen.

Begge deler er galt. Oppslaget består av et knippe sitater som samlet gir et misvisende bilde av status ved vårt universitet. Aftenposten kunne ganske enkelt ha oppsøkt offentlige databaser for å se hvordan utviklingen har vært de siste tre årene, opp mot dagens situasjon.

Millioner til forskning og utdanning

Universitetet i Oslo har siden juni 2010 drevet det som sannsynligvis er det største "jobbe smartere-prosjektet" noensinne i norsk UH-sektor. Vi kaller det prosjekt for Internt Handlingsrom. Dette prosjektet begynner nå å få effekt og har allerede frigjort flere millioner kroner som pløyes tilbake til primæroppgavene forskning og utdanning.

Dersom Aftenposten hadde sett på utviklingen ved Universitetet i Oslo de siste årene ville avisen ha funnet at økningen i antall administrativt ansatte fra 2009–2011 var 80 – mens det i samme periode var blitt 100 flere vitenskapelige årsverk. Altså: Den motsatte trenden av den som førstesiden og overskriften forkynner. Men enda mer interessant blir det dersom vi går inn i tallene. Av de 80 nyansatte i administrativ sektor var flertallet (45) knyttet til eksternt finansierte oppgaver. I henhold til vår universitets- og høyskolelov kan departementet legge driften av en nasjonal fellesoppgave til en bestemt institusjon, uten at institusjonens egne styringsorganer har ansvaret for den faglige virksomheten. To eksempler: Av de 45 nyansatte med ekstern finansiering var seks ansatt i Samordna Opptak (nasjonal koordinering av opptak til studier) og 11 i Cristin (nasjonal database for publikasjoner).

Reduserer konsulenthjelp

Hva så med de 35 nyansatte som er finansiert over eget budsjett. Er det slik at disse 35 spiser fra forskningen? La oss illustrere med et eksempel hva noen av de nyansatte driver med. Fire nye personer er ansatt fordi UiOs økonomiavdeling har ønsket å redusere bruken av innleid konsulenthjelp. Takket være denne nye kompetansen er utgiftene til konsulenthjelp redusert med 6–7 millioner kroner årlig. En slik innsparing (som selvsagt frigjør ressurser til forskningen) fremstår som en økning i administrative årsverk og slår derfor negativt ut dersom man ikke er villig til å gå inn i tallene.

Et eksempel til: UiO har siden 2009 fordoblet antall årsverk i innkjøpsfunksjonen. Det gir bedre innkjøp til lavere kostnader. Antall administrative årsverk går opp, men besparelsene er større – med den følgen at flere ressurser kan frigjøres til forskning.

Overforenkling

Det er altså en ganske utillatelig overforenkling å gi inntrykk av at flere administrativt ansatte automatisk fører til økte kostnader eller færre ressurser til primærvirksomheten.

Til slutt: De administrativt ansatte har krav på respekt for den jobben de gjør. Jeg tror vel at ingen av de administrativt ansatte ved UiO identifiserer seg med en som "spiser opp forskning". Tvert om er jeg overbevist om at de administrativt ansatte er klar over at deres rolle er å støtte opp om universitetets primæroppgaver – utdanning og forskning. Og dette klarer de bra, skal vi tro de tallene som Aftenposten selv publiserte 11. mars – at kronene som gis til forskning og utdanning brukes mer effektivt ved UiO enn ved andre universiteter, målt ut fra den samlede produksjon av studie- og publikasjonspoeng pr. vitenskapelige ansatt.

Et eller annet sted finnes det en optimal balanse mellom ressurser benyttet til det administrative støtteapparatet og ressursene benyttet direkte til forskning og utdanning. La det være helt klart: Vi er ikke der ennå. Men det er dette balansepunktet vårt interne "jobbe smartere-prosjekt" tar sikte på å finne.

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Derfor kritiserer vi Midtøsten-journalistikken

Med Israel For Fred forsøker å være et korrektiv til en flom av ukritisk journalistikk. Det er tragisk at det blir møtt med påstander om at vi hetser.

Hallik-begrepet er klar for skraphaugen

For å få en mer konstruktiv prostitusjonsdebatt, bør vi bytte ut hallikbegrepet, mener Hege Grostad.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer