BRENNBART SLEKTSKAP? Verden trodde lenge at religiøst og politisk vansinn og fundamentalisme - enten i jødisk, muslimsk, kristen eller sekulærideologisk form - hørte fortiden til. At slutten på den kalde krigen skulle føre til en mer rasjonell verdensorden med menneskerettighetsidealene som innerste handlingsnorm. Men igjen må vi spørre: Er det slektskap mellom den terroristiske islamismen og de totalitære tankesystemer i Europa frem til forrige århundres midtpunkt, Stalin, Hitler, Mussolini?

Underlegenhet.

Er det noe å lære av slike sammenligninger, eller bidrar de snarere til å hindre innsikt i de regions-spesifikke og særhistoriske forutsetninger som avler islamisme? For ulikhetene er mange: Islamismen går ikke ut fra en totalitær stat, fellestegn for alle mellomkrigstidens beslektede tankeformer. Islamismen har et vagt, nærmest negativt, og i ordets opprinnelige betydning, reaksjonært program: Religiøs renhet og gjenopprettelse av kalifatet. Ingen fremadrettet utopi av sosiale og økonomiske revolusjonære omveltninger som sine europeiske tankebrødre.

Enten for eller imot.

Men likhetene er der også: I all totalitarisme finnes intet nøytralt ståsted: Du er enten for eller imot. Man tillegges rasemessige, sosiale eller religiøse egenskaper som hever en over hverdagen og inn i et eksklusivt trosfellesskap. Det høyner selvtilliten og handleevnen fordi all kritikk renses ut ovenfra, i kraft av et sett første prinsipper over all tvil: Gud, Klassen, Nasjonen, Historien eller Rasen. "De andre" er ofre for moralsk forfall, ideologisk forblindelse eller biologisk degenerasjon. Fiendene demoniseres.

En annen modernisering?

Forskere i Århus har nylig forsøkt å tenke om disse problemer. De slår ned på de ulike veier til modernitet som fundamentalistiske bevegelser kan ta. I dagens verden kan det skje en modernisering - industrireising, urbanisering, teknologisk utvikling - uten en ledsagende sekularisering og liberalitet (Tyrkia, Kina). De europeiske varianter av totalitarisme sto for en statsdrevet militæropprustning, massemobilisering og planøkonomi. Dagens islamisme vil fjerne enhver sekulær idé. Samtidig er de ikke teknologifiendtlige, men deler nazismens grunnleggende ambivalens overfor moderne teknikk, Janus-ansiktet mot det moderne: Vil bruke teknologien, men ikke ha samfunnet som lager den.

Pervers byråkratisme.

Århus-forskerne ser den europeiske totalitarismen som en pervers byråkratisme rundt et allmektig statsapparat. Her ligger grunnforutsetningene for de europeiske massedrapene i GULag og i Holocaust. Islamismen mangler helt denne statsoppfatning (foreløpig). Derfor er det også sannsynlig at den vil unngå - om den fikk makt - de grusomheter som dens europeiske slektninger gjorde seg skyldig i. Men her kan det fremmes gode kontraargumenter: Islamistenes fanatisme kan lett føre til oppbygging av slik total statsmakt. Og dersom islamismen fikk makt, ville den ha adgang til store penger.

Begrepsutvidelse.

Dog: At den arabiske verden ikke har gjort seg skyldig i et slikt sivilisasjonsfall som nazismen og stalinismen, er noe vi i Vesten alltid bør minnes på når vi ubevisst omtaler islamismen som "primitiv". En særlig fare her er at bruken av totalitarismebegrepet i dag svekker vår evne til å se islamismens indre rasjonalitet og forstå likhetene mellom den og en mer fredelig kritikk av Vesten fra muslimsk hold, en kritikk vi kan lære av.