Et flermedialt momsregime

Professorene Hans Jarle Kind og Jarle Møen ved Norges Handelshøyskole argumenterer i Aftenposten 31. mai godt for hvorfor det er riktig å innføre lik momssats på åtte prosent for digitale og papirbaserte aviser. Ulike momssatser hindrer omstilling og effektiv ressursbruk, og er ikke ønskelig hverken fra avisenes, lesernes eller samfunnets side. Momsfritaket for avisene er ikke begrunnet ut fra distribusjonsmåte. Det er samfunnets bidrag til pressens samfunnsoppdrag: Et mangfold av selvstendige medier som med kvalitet og integritet bidrar til en engasjert og opplyst offentlighet.

Distribusjonsnøytral

For at pressen også fremover skal kunne utføre sitt samfunnsoppdrag er det en forutsetning at man lykkes med den digitale overgangen. Derfor støtter Mediebedriftenes Landsforening (MBL) kulturminister Anniken Huitfeldts forslag om å gjøre den direkte pressestøtten distribusjonsnøytral. Derfor ønsker vi også et distribusjonsnøytralt momsregime.

Så langt er professorene og MBL enige. Vi er også enige om at verdien av den indirekte pressestøtten, momsfritaket, skal videreføres. Kulturministeren har sagt det samme. Bransjen, Kind og Møen skiller lag når vi kommer til hvordan dette bør skje.

Sikre mangfold

I Norge har vi et mangfold av selvstendige redaksjoner som konkurrerer om å levere innhold til leserne. Den direkte pressestøtten er et godt virkemiddel for å sikre mangfold der markedet kommer til kort.

Avisene er både annonse- og leserfinansiert. Annonseinntektene står ikke alltid i forhold til antall lesere, og pressestøtten sikrer reelt meningsmangfold og et vell av små lokalaviser landet rundt. Aviser som Klassekampen, Finnmarksposten eller Rogalands Avis ville ikke klart seg uten pressestøtten.

Nullmoms er et generelt virkemiddel. Vi er opptatt av at kompensasjonen også Kind og Møen mener avisene bør få ved en moms på åtte prosent, skal gå tilbake til den enkelte avis og ikke omfordeles etter andre kriterier. Vi mener det er mulig å få til en enkel refusjonsordning.

Aktivitet for revisorer

Det er flere grunner til at vi ikke ønsker at staten skal dekke 20 prosent av redaksjonelle kostnader. Det er krevende å sette en nøyaktig strek for hvor redaksjonelle kostnader begynner og slutter. Vi ønsker ikke en ordning som bidrar til aktivitet for revisorer. Dernest mener vi at økte kostnader ikke bør være et argument for økt statlig støtte.

Skal avisene klare seg fremover, må de øke omstillingsevnen og innovasjonskraften. Forslaget vil også få dramatiske konsekvenser for enkeltaviser, på tvers av mål om mangfold.

MBL ønsker et modernisert momsregime som understøtter at det lønner seg å ha mange lesere og abonnenter. Betalingsvilje er i seg selv viktig for redaksjonell kvalitet og relevans. Det haster å få modernisert dagens momsregime. Her er MBL helt enig med Kind og Møen.