Mest delt
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Gatekunstbydelen
Sov i Sofienbergparken i protest mot overnattingsforbud
Advarer mot terror fra Groruddalen
-
Knut Arild Hareide påpeker at 9 av 10 gravide som får vite at barnet har Downs syndrom tar abort.
Et samfunn med plass til alle
Tidlig ultralyd. Et tilbud til alle om tidlig ultralyd vil sette en norm – at vi som samfunn gir et klart signal om at det er et mål å oppdage barn med Downs syndrom.
AV: knut arild hareide
FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN
Gravide kan i dag få tidlig ultralyd dersom de føler uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt – på medisinsk indikasjon. Slik bør det fremdeles være. Rådet la vekt på at mange går til private klinikker for ultralyd i 12. uke. KrF mener likevel at det ikke er et godt nok argument for å innføre en ordning som i realiteten vil innebære en screening av alle gravide. Til det er konsekvensen for alvorlig.
Som argumenter for tidlig ultralyd blir det først og fremst hevdet at det kan bidra til å redde liv, spesielt med tanke på å oppdage hjertefeil. Kunnskapssenterets utredning viser at dette ikke er tilfelle. Det som derimot er sikkert er at man vil oppdage barn med Downs syndrom. Selv om mange gravide i dag velger tidlig ultralyd, vil et tilbud til alle sette en norm - vi som samfunn gir et klart signal om at det er et mål å oppdage barn med Downs syndrom. Vi burde isteden bruke disse ressursene på å tilrettelegge for at familier med funksjonshemmede barn får en bedre hverdag.
Når vi videre vet at 9 av 10 gravide som får vite at barnet har Downs syndrom tar abort, burde konsekvensen av å innføre tidlig ultralyd være tydelig for alle: Nemlig et samfunn uten barn med Downs syndrom. Politikken er aldri viktigere enn når den gir stemme til de som ikke selv går i fakkeltog for sine rettigheter. Det er denne stemmen KrF vil målbære. Vi vil kjempe for et samfunn med plass til alle.
Les også:
Kommentarer
Siste fra seksjon
-
Uheldig begrunnelse
Røeggen-dommen betyr ikke at de som har tapt milliarder på strukturerte spareprodukter har krav på å få tapene dekket.
21 mai 2013 11:14
Mest lest meninger
- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?
Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.
Medfølelsestretthet?
Romfolket setter oss på prøve. Skal de ha vår medfølelse, eller skal virksomheten deres forbys? Men de minner oss også om den elendigheten i verden som egentlig er like nær.
Mest kommentert siste døgn