• Knut Arild Hareide påpeker at 9 av 10 gravide som får vite at barnet har Downs syndrom tar abort.

Et samfunn med plass til alle

Tidlig ultralyd. Et tilbud til alle om tidlig ultralyd vil sette en norm – at vi som samfunn gir et klart signal om at det er et mål å oppdage barn med Downs syndrom.

Knut Arild Hareide

FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN

Flertallet i Nasjonalt råd har med knapt flertall gått inn for at alle gravide skal få tilbud om ultralyd i uke 12 i svangerskapet. Hvilket signal sender samfunnet til gravide hvis vi innfører en slik screening?

Gravide kan i dag få tidlig ultralyd dersom de føler uro for at svangerskapet ikke utvikler seg normalt – på medisinsk indikasjon. Slik bør det fremdeles være. Rådet la vekt på at mange går til private klinikker for ultralyd i 12. uke. KrF mener likevel at det ikke er et godt nok argument for å innføre en ordning som i realiteten vil innebære en screening av alle gravide. Til det er konsekvensen for alvorlig.

Som argumenter for tidlig ultralyd blir det først og fremst hevdet at det kan bidra til å redde liv, spesielt med tanke på å oppdage hjertefeil. Kunnskapssenterets utredning viser at dette ikke er tilfelle. Det som derimot er sikkert er at man vil oppdage barn med Downs syndrom. Selv om mange gravide i dag velger tidlig ultralyd, vil et tilbud til alle sette en norm -  vi som samfunn gir et klart signal om at det er et mål å oppdage barn med Downs syndrom. Vi burde isteden bruke disse ressursene på å tilrettelegge for at familier med funksjonshemmede barn får en bedre hverdag.

Når vi videre vet at 9 av 10 gravide som får vite at barnet har Downs syndrom tar abort, burde konsekvensen av å innføre tidlig ultralyd være tydelig for alle: Nemlig et samfunn uten barn med Downs syndrom. Politikken er aldri viktigere enn når den gir stemme til de som ikke selv går i fakkeltog for sine rettigheter. Det er denne stemmen KrF vil målbære. Vi vil kjempe for et samfunn med plass til alle.

 

 

Les også:

Kommentarer

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

  • Uheldig begrunnelse

    Røeggen-dommen betyr ikke at de som har tapt milliarder på strukturerte spareprodukter har krav på å få tapene dekket.

Mest lest meninger

- Hvorfor forteller ikke mediene hva en ikke-vestlig innvandrer koster?

Hver ikke-vestlige innvandrer koster Norge rundt 4,1 millioner kroner i snitt i livsløpet, skriver Finansavisen.

Medfølelsestretthet?

Romfolket setter oss på prøve. Skal de ha vår medfølelse, eller skal virksomheten deres forbys? Men de minner oss også om den elendigheten i verden som egentlig er like nær.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester