Facebook, finans og korsang

Faklene lyser i desemberkvelden, og klangen fra drøyt 200 sangere stiger mot taket i Kongsberg kirke.

De kommer fra hele østlandsområdet, og har bare hatt to fellesøvelser. Nå står de side ved side og fremfører Händels mektige korverk, Messias, for en fullsatt og høytidsstemt barokkirke.

Hvordan er det mulig?

Internett, selvfølgelig -  effektivitetens tryllestav og menneskenes lekegrind.

På nettstedet Cyberbass.com ligger alle de store korverkene -  Mozarts Requiem- Bachs Juleoratorium- Händels Messias.

Sangere fra hele verden øver nå hjemme -  med musikk. Hver lille sekvens ligger enkelt tilgjengelig -  oppdelt etter stemmer -  sopran, alt, tenor og bass. Sangerne kan øve så langsomt de ønsker -  og øke tempo etter hvert. Når deres egen stemme sitter, går de til filen som kjører alle stemmene samtidig.

Dette er den nye økonomien.

Bestemor i cyberspace

Selv om vi i år har markert 40-årsjubileum for Internettets begynnelse, er det først nå det begynner for alvor. Hør bare på Clay Shirky -  viden kjent som de sosiale mediers store guru, og som i høst fikk avisredaktører fra hele Norden til å slippe alt de hadde i hendene og valfarte til Bergen.

"Disse verktøyene blir ikke sosialt interessante før de blir teknologisk kjedelige", sier han. "De forandrer ikke verden før moren din tar dem som en selvfølge".

Tilhørerne -  en eksklusiv forsamling bekymrede avisredaktører -  befinner seg for tiden midt i den største medierevolusjonen siden Johan Gutenberg oppdaget trykkekunsten i 1445 (la gå at kineserne hadde syslet med den 3- 400 år i forkant). Denne gangen handler det om så mye mer enn skrift–det handler om lyd og levende bilder–hele paletten av kommunikasjonsmetoder. Kostnadene ved å fortelle historier ved hjelp av tekst, lyd og bilde har stupt i løpet av de siste ti årene. Teknologiske monopoler faller, og store deler av næringslivet forandres radikalt.

Så nå er vi altså der - ved Clay Shirkys punkt, der mødre, fedre -  ja, bestemødre og bestefedre, tar Internett som en selvfølge. Vi har nådd "The Tipping Point", som verdens beste featurejournalist, Malcolm Gladwell i The New Yorker, har skrevet så briljant om -  punktet der bevegelser tipper og store endringer skjer.

Hun er irritert nå

Vi ser det i Russland -  der hundre tusenvis samler seg til protester mot statsminister Vladimir Putins TV-kanaler, valgfusk og korrupsjon. Her, som under den arabiske våren, er det bloggere og sosiale medier som gir folk det siste puffet som skal til for at de våger seg ut på gatene.

Tilbake i Bergen står nettguruen og leverer den formidable setningen som er blitt hetende Clay Shirkys lov: "Institusjoner vil forsøke å holde liv i det problemet de er løsningen på".

Smak på den setningen noen ganger, og tenk på musikkbransjen, oljebransjen, finansbransjen -  ja, alle bransjer som holder fast på gamle løsninger så knokene hvitner og utviklingen størkner. Som naturlig nok frykter sin egen posisjon, og fristes til å bremse den uunngåelige utviklingen så lenge som overhodet mulig.

Men nå går det ikke lenger, for vi er nådd punktet der datasystemene er blitt teknologisk kjedelige, og dermed sosialt betydningsfulle.

Her kommer babusjka -  hun er svært irritert, og hun har tilgang på Internett!

Gjerrig menneskesyn

Hver eneste dag ser vi nye tegn på at den globale lengselen etter åpenhet og demokrati bærer frukter. Vi ser det i Burma- Russland- USA -  Italia -  den arabiske verden. Og vi ser det i næringslivet, der tillit og omdømme for alvor er i ferd med å seile inn som knallhard valuta.

"Et samfunn av tillitsfulle mennesker er ikke bare tryggere og vennligere, det er også adskillig mer effektivt", skrev økonomiprofessor Karine Nyborg ved Universitetet i Oslo i Aftenposten nylig.

Vi må huske at de rådende økonomiske og realpolitiske ideologiene er snekret i en tid der menneskesynet var gjerrig og maskinelt. Nå befinner store deler av verden seg i kunnskapssamfunnet -  på vei inn i relasjonssamfunnet, der rikdommen består av overflodsgoder som det blir mer av jo mer vi bruker dem -  tillit, kunnskap, visdom, hjernekapasitet og omtanke.

Vår jobb er å forvalte denne rikdommen. Og la oss for all del ikke ende opp som de gjerrige institusjonene til Clay Shirky -  å falle for den kortsiktige fristelsen til å holde liv i de problemene vi selv er løsningen på.

Du er så naiv!

Jeg møter stadig påstander om at jeg er naiv. At jeg drømmer. At jeg tror for godt om folk. Da kan jeg heldigvis sitere min nyeste venn, den unge sjakkspilleren, som er lidenskapelig opptatt av politikk og spillteori, og som med god margin tangerer de mest oppvakte menneskene jeg noensinne har hatt gleden av å møte.

"Folk kaller meg naiv", sier han. "Jeg kaller dem feige, som ikke tør å tro på sine egne drømmer."

Benjamin Arvola Notkevich går i tredje klasse ved Toppidrettsgymnaset i Bærum -  på sjakklinjen, og reiser verden rundt og konkurrerer.

"Jeg må jobbe med arrogansen", sier han. "Jeg har en tendens til å undervurdere motspilleren. Det gjør meg til en dårligere sjakkspiller."

Selvinnsikt er også hard valuta i relasjonssamfunnet. Det samme er kunst -  matkultur - helse -  idrettsglede -  konkurranseånd- og Händel.

Dersom du drømmer om å stå i en klang av stemmer som smelter sammen så hårene reiser seg på kroppen, er Kongsberg kirke stedet for deg. Neste år er det Bachs Juleoratorium som skal settes opp.

Ta deg i det minste en tur til Cyberbass.com, så får du en liten smak av Bach- og fremtidens økonomi -  før jul.

kathrine.aspaas@gmail.com