RUSSLANDS utenriksminister Sergej Lavrov ble, ifølge meldinger fra Damaskus, nærmest mottatt som en helt da han og etterretningssjef Mikhail Fradkov ankom Syria i går. Tilhengere av president Bashar al-Assad viftet med flagg og jublet da kortesjen med de høye gjester kjørte fra flyplassen og inn til presidentens kontor.
Det må ha virket oppkvikkende på Lavrov, ikke minst etter de verbale kanonadene som ble rettet mot Russland og Kina da de to landene blokkerte en resolusjon om Syria i Sikkerhetsrådet før helgen.
MEN LIKEVEL er det høyst tvilsomt om Lavrov oppnådde noe i samtalene med Assad. Han skal etter sigende ha hatt med seg et budskap fra president Dmitrij Medvedev, en oppfordring til Assad om å samtale med opposisjonsgruppene i landet, og et løfte om at også Moskva vil forsøke å megle i den etterhvert svært voldelige konflikten. Syria er i realiteten nå i en borgerkrig. Alle Assads tidligere løfter om å innføre reformer og komme opposisjonen i møte, er gjort til skamme av den samme presidentens militære elitestyrker.
Mens Lavrov snakket med Assad i Damaskus, fortsatte disse styrkene å angripe sivile mål i byen Homs, med både stridsvogner og bombekastere. Hvor mange mennesker som har mistet livet, er så å si umulig å ha oversikt over. Men dødstallene stiger stadig. Siden uroen begynte for 11 måneder siden, er minst 6000 mennesker blitt drept i Syria.
DET ER ENNÅ langt igjen til det Bashars far, Hafiz al-Assad, gjennomførte for så å si nøyaktig 30 år siden i byen Hama. Til dags dato vet vi ikke hvor mange dødsofre angrepet på Hama førte til, men det var et enormt blodbad, mellom 10 000 og 40 000 kan ha mistet livet.
Uansett er dette et sår som ikke har grodd på 30 år i Syria, og det kan blant annet forklare hvorfor motstanden mot Assad nå tiltar i styrke. Han hadde hatt sjansen til å komme folket i møte da den arabiske våren også lot seg merke i Syria i fjor. Han valgte å møte det med rå militær makt.
DESSVERRE VIRKER det som om Assad ble oppmuntret av den indirekte støtten fra Russland og Kina, to land som også frykter indre opposisjon intenst, og fraber seg enhver utenlandsk bekymring eller innblanding. Men for alle, unntatt makthaverne i Moskva og Beijing, er det åpenbart at Assad til slutt vil tape kampen i Syria. Den arabiske liga har mannet seg opp til å gå i rette med Syria, har hatt observatører i landet og fremlagt en fredsplan. Men også her har Assad vendt det døve øret til.
Russlands lite konstruktive rolle har bidratt til sivilbefolkningens lidelser. Nå deserterer soldater i hundrevis fra den regulære hæren i landet og slutter seg til opprørerne. Vi er redd for at det kommer til å bli langt verre i Syria enn det vi har sett til nå.
Kommentarer