Flere må risikere karrièren

Les også:

Utfordringen. KrF trenger mer åpen debatt mellom fløyene i partiet. Det har nestlederen bidratt til. Men nå trenger hun støtte fra sine liberale meningsfeller. Inger Lise Hansen setter sitt politiske liv på spill for å få KrF til å ta noen avgjørende grep når de nå skal utforme en politikk for fremtiden.

Hennes politiske utspill i Aftenposten søndag, der hun utfordrer KrF på tradisjonelle kjernesaker, kan også tolkes som en ren kjærlighetshandling for å redde partiet fra en stille død. Men jeg er redd for at det av mange blir sett på som et svik.

Ny dynamikk

Nå må alle som støtter henne, enten de støtter åpenheten eller politikken, komme på banen. Flere må risikere sin karrière om de ønsker ny dynamikk i partiet.

Å skape en intern kultur som tåler diskusjoner om politiske veivalg i det åpne rom, er avgjørende for partiene i fremtiden. Nye generasjoner vil ikke på samme måten som før akseptere de tradisjonelle indre prosesser der lojaliteten skal være grenseløs uansett. Og takk for det.

Maktmisbruk

Lukkede prosesser gir rom for maktmisbruk i stor målestokk. KrF med sin kristne bekjennelsesplikt må spesielt passe seg for lukkede prosesser. Der er det lange tradisjoner med å bruke bibelord og anklage om manglende tro som argument i politiske diskusjoner. Mange kristne kulturer som KrF rekrutterer fra, bygger på sterk autoritetslojalitet i sin kultur.

Jeg satt sentralt i KrF i en tid da det var rom for meningsforskjeller som også utspilte seg offentlig. Det handlet først og fremst om at blokkene i partiet var så sterke og så synlige at partilederne på den tiden ikke hadde noe valg i forhold til å akseptere at dette ble kjent.

Kontant kamp

Det var en konstant kamp mellom høyre og venstresiden i partiet. Begge disse blokkene eksponerte seg med sine politiske løsninger både på talerstoler og i mediene. I få perioder er det blitt utviklet så mye ny politikk for partiet som i denne tiden. Og selv om partiet ikke da var på sitt største, var det ekstremt vitalt. Og ingen var i tvil om at det på bredt plan hadde en viktig rolle å spille i norsk politikk.

Flere av de sentrale politikerne på den tiden vil si at det var en slitsom tid. Men det handlet først og fremst om de personlige konfliktene mellom Kåre Kristiansen og Kjell Magne Bondevik. Den grunnleggende kreative spenningen i kamp om å vinne flertallet internt i partiet kan lære oss noe akkurat i dag.

Lukket partikultur

Dessverre var det slik at flere gjorde alt de kunne for å endre denne fremtvungne åpenheten i partiet. Da de gamle kjempene var ute sammen med noen av oss yngre, var det lojalitet og lukket partikultur som ble normen. Jeg ble selv forsøkt kastet ut av partiet, men KrF manglet eksklusjonsparagraf. Så Arbeidsutvalget vedtok i overskuelig fremtid ikke å gi meg verv i partiet. Da satt jeg i sentralstyret. Vedtaket ble gjort på et standpunkt som et par år senere ble KrFs politikk på området. Jeg har nå ikke vært medlem av partiet på mange år.

Aftenposten antyder at partiet i realiteten er delt i tre, en kristenkonservativ fløy som står mot en liberal, og med de som mener at langtidsprogrammet som ble vedtatt i fjor, er utmerket.

Synlige

En god strategi for KrF ville være å la disse tre grupperingene bli synlig i mediene. Lage en kultur der dette er en del av partiets sunnhet. Og finne gode spilleregler for når en sak er i spill og når den krever en viss lojalitet mot vedtak. Men gi mulighet for at de som må stemme mot sin overbevisning, får gi uttrykk for at det er en del av en nødvendig partilojalitet som ethvert parti må ha for å fungere.

Etter Inger Lise Hansens utspill er det selvsagt lett å harselere med at KrF kaster ut unge, flinke kvinner med meningers mot. Og det kan være interessant å reflektere rundt hvorfor det er unge kvinner som velger å sette sin karrière på spill for sine standpunkter.

Åpne og kreative

En mer konstruktiv vei må være å finne ut hva som skal til for at folk som har et inderlig ønske om å utforme norsk politikk, finner en kultur som gjør at de kan fortsette å være åpne om sine politiske standpunkter og samtidig være kreative politikere.