Forsvarets kvinneutfordring

De erfarne forskerne Tordis Borchgrevink og Grete Brochmann hevder at begrepet mangfold er «tiltalende og mykt som en pute, og like vanskelig å få tak i som et vått såpestykke».

Både synlige markører - for eksempel kjønn og etnisitet - og usynlige markører - slik som ulik erfaringsbakgrunn, interesser, religion, og personlighet - har stor påvirkning på organisasjonen. I denne sammenhengen hevder noen at Forsvaret bør satse mer på å rekruttere og beholde kvinner, mens andre vurderer det som at usynlige mangfoldsmarkører i forsvarssammenheng lenge har vært oversett, til fordel for kjønn og etnisitet. Debatten om dette har pågått med høy temperatur de siste par årene i en bokserie på Abstrakt forlag, hvor Forsvarets egne ansatte skriver om aktuelle temaer.

Behov for kvinner i felt

Nye oppgaver gir økt behov for kvinner i Forsvaret. Dagens kriger involverer sivilbefolkningen i langt større grad enn tidligere. Rundt halvparten av sivilbefolkningen er kvinner. Dermed trengs kvinner i styrkene, både når det gjelder forståelse og interaksjon. I noen sammenhenger er kjønn lite relevant.

Man vil være tjent med at flere dyktige kvinner velger Forsvaret som arbeidsgiver

I andre sammenhenger er det bare kvinner som kan løse oppgavene. Dette gjelder for eksempel når kulturen i operasjonsområdet hindrer kvinner fra å melde fra til mannlige soldater om voldtekter begått av militært personell.

Organisasjonskultur i Forsvaret

Forsvaret er en sammensatt organisasjon, med miljøer som skiller seg fra hverandre kulturelt. Antropologer beskriver svært ulike miljøer med hensyn til aksept for kjønns- og legningsmessig mangfold i feltarbeidbaserte studier i organisasjonen. På tross av lokale ulikheter fremstår Forsvaret allikevel på de aller fleste områder som en mannsbastion.

Forsvarets Forskningsinstitutts prosjekt Forskning på Årskull analyserer faktorene kjønn, ledelse og rekruttering i Forsvaret. Av prosjektet fremgår det at kvinner slutter i større grad enn menn, særlig de under 30 år. Seniorforsker Frank Brundtland Steder hevder i en artikkel i Norsk Militært Tidsskrift (nr 6-6 2010) at det i hovedsak er tre årsaker til at yngre kvinner forlater Forsvaret. For det første bruker mange kvinner organisasjonen som springbrett til andre karrierer. Den andre årsaken er individuelle valg og beslutninger, for eksempel av familiær karakter. Som tredje årsak anfører Steder at kvinnene ikke føler seg velkomne: «De opplever baksnakking og å bli snakket nedlatende til, de får kontinuerlig negative ytringer mot seg, og de mobbes og utsettes for ufrivillig seksuell oppmerksomhet. Risikoen for at kvinner blir seksuelt trakassert er tre ganger så stor i Forsvaret som i andre yrker . . . Gjennom vårt arbeid har vi påvist at flere og flere militære kvinner opplever ubehageligheter og trakassering i hverdagen. Mange velger å slutte.»

Lederskap viktig

Som medarbeider i Årskull-prosjektet ved Forsvarets forskningsinstitutt gjorde jeg meg noen betraktninger om lederens betydning og påvirkningskraft. I samtalene med befal og soldater i førstegangstjeneste i Hæren var det slående i hvor stor grad personlige egenskaper hos lederen så ut til å påvirke klimaet i avdelingene. Mens kvinner i noen avdelinger følte seg svært godt ivaretatt, fikk vi også høre historier om grov trakassering. Klimaet så ut til å være uten sammenheng med oppgavene som skulle løses i avdelingen.

Et annet forhold som var verd å merke seg, var at samspillet mellom kvinnene ikke nødvendigvis var problemfritt. Dette er kanskje ikke så overraskende, men går på tvers av noe som ofte ser ut til å bli tatt for gitt, nemlig at kvinnelige soldater bør ha kvinnelig befal.

Les også

- Obamas ord betyr enormt mye

Bård Nylund er sikker på at alle homofile og lesbiske i USA vil stemme på historiske Barack Obama.

En kvinne i førstegangstjenesten sa det slik: «Jeg føler meg ofte mye mer som jente når jeg har kvinnelig befal. For jeg tror at hvis det er noen som undertrykker kvinner, så er det kvinner selv. Så jeg føler mye mer at «OK nå er jeg her og jeg er jente» når jeg har kvinnelig befal. Mens en mann synes du er mye mer, på en måte . . . Ja, det er ikke noe «jente og gutt». Du er soldat og militær, og du må bare glemme at du er jente.»

Kvinnene i førstegangstjeneste ønsker ikke å bli forskjellsbehandlet, de vil være en del av det sosiale fellesskapet, noe som ofte uttrykkes som å være «en av gutta». At de utgjør en minoritet, ser ut til å tydeliggjøres når de har kvinnelig befal. Dette var et tema soldater av begge kjønn ofte brakte opp i diskusjonene. Det er med andre ord ingen automatikk i at kvinnelige soldater føler seg bedre tatt vare på av kvinnelig befal enn av mannlig befal. Selv om et utmerket samarbeid mellom kvinnelig befal og kvinnelige soldater også ble rapportert.

Økt kvinneandel er et uttalt mål i Forsvaret. To rapporter fra Krigsskolen ser nærmere på Forsvarets organisasjon som forklaringsfaktor for hvorfor kvinneandelen forblir lav. Forfatterne av den ferskeste rapporten, fra 2010, antar at med mindre man jobber systematisk med temaet mangfold og inkludering i linjen i utdanningssystemet, vil kvinneandelen når det gjelder militære stillinger i Forsvaret det kommende tiåret, neppe bevege seg nevneverdig over åtte prosent.

Ekskluderende kultur

Spørsmålet om mangfold er viktig å diskutere for enhver organisasjon som vil utvikle seg på en god måte. Bakgrunnen bør være visjoner så vel som fakta. Man kan ikke generalisere for de ulike miljøene i Forsvaret når det gjelder muligheten for kvinner til å finne seg til rette. Allikevel viser forskning at et høyt antall kvinner slutter på grunn av en ekskluderende kultur i arbeidsmiljøet. Dette bør Forsvaret anse som en uholdbar situasjon, all den stund man vil være tjent med at flere dyktige kvinner velger organisasjonen som arbeidsgiver. En nøkkel til fremgang på dette området er tydelig lederskap.