Tusenvis av rumenere har de siste ukene tatt til gatene i protest og fortvilelse. Protest mot det de opplever som et korrupt, selvgodt og selvberikende politisk toppsjikt som lar folket og landet seile sin egen sjø. Fortvilelse over at EU-medlemskap og vestvending etter en lang isolasjonsperiode ikke har gitt de levekårsforbedringer folk hadde håpet på, og en bedre fremtid for yngre generasjoner.
Den økonomiske stagnasjonen som vi nå kjenner så altfor godt fra Vest-Europa, har også slått inn over landene i den østlige delen av kontinentet. Hva mer er, den merkes kanskje enda hardere der. Selv om det nå er gått 20 år siden de store politiske omveltningene i Europa, har det ikke lykkes dem å komme i kapp med utviklingen i vest. De lå rett og slett for langt etter i utgangspunktet. Utvikling har det selvsagt vært, men da finans- og etterhvert gjeldskrisen gjorde seg gjeldende, slo den ekstra hardt inn i øst.
Vi har allerede sett virkningene. Fattige land har måttet stramme inn livremmen, skjære ned på utgiftene og øke skattene. Det har skapt stor sosial nød og politisk uro. I enkelte land, som Ungarn, har denne uroen gitt næring til nasjonalistiske følelser. I Slovakia har populistiske politikere fått stor oppslutning. I Romania har misnøyen slått ut i gateprotester, iblant svært voldelige, mot landets ledelse.
Vi er vitne til en økonomisk og sosial krise som utfordrer Europas demokratiske utvikling. Vi går utfordrende tider i møte.
Kommentarer