FOR FØRSTE GANG på 12 år brøt Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag lørdag forhandlingene med Regjeringen om en ny jordbruksavtale - før de var kommet i gang.
Dette vil bøndene tape på, i hvert fall på kort sikt. Det er sikker praksis for at Regjeringen nå kommer til å legge frem forslag for Stortinget om et jordbruksoppgjør likt tilbudet som forelå da det ble brudd.
Men denne gangen dreide seg vel så mye om politikk. Årets oppgjør blir sett på som en prøvestein på oppfølgingen i kroner og øre av meldingen om landbrukspolitikken som Stortinget akkurat har behandlet.
NÅR EN LANDBRUKSMINISTER fra Senterpartiet får sjansen til å trekke opp linjene for fremtidens jordbrukspolitikk, blir forventningene lett store både i partiet og bondeorganisasjonene. Landbruksminister Lars Peder Brekk pekte i stortingsmeldingen på at det ventes 20 prosent befolkningsvekst i Norge frem til 2030. I Nationens forsterkede ordbruk ble det til at «bøndene hadde fått i oppdrag å øke matproduksjonen med én prosent hvert år».
Det sier sitt når lederen for Bondelaget Nils T. Bjørke lørdag sa til Nationen at tilbudet var bra. Hans kritikk gikk på at tilbudet fulgte samme mønster som før. Ikke noe vendepunkt, altså.
DET ER BRED STØTTE i Norge for å beskytte og støtte jordbruket. Ingen har heller tatt til motmæle mot landbruksministerens påstand om at bøndene under de rødgrønne har hatt vesentlig sterkere inntektsvekst, regnet i prosent, enn andre grupper.
Men det er ikke enkelt å styre lønnsomheten i en hel næring år for år. Det er eksempler på at økte tilskudd og bedre økonomi er blitt fulgt av økte investeringer og dermed større konkurranse bøndene imellom. Slik skjer det ofte også i andre næringer hvis lønnsomheten får et løft. En del av inntektsveksten viser seg midlertidig.
Sammenligningen fra bondeorganisasjonenes side med industriarbeidere som nesten automatisk får en vekst i lønnen på linje med produktivitetsveksten, halter derfor. Den skaper falske forhåpninger. Bønder er ikke, og vil ikke være, lønnstagere i statens tjeneste. Som i industribedrifter kan eierinntektene noen ganger bli skrinne selv om produktivitetsveksten er god.
Her ligger kimen til en evig frustrasjon. Og en landbruksminister blir lett fristet til å skape for store forventninger. Under vårens stortingsbehandling av landbruksmeldingen kom dessuten Kristelig Folkeparti med overbud på flere punkter.
Jordbrukets forhandlere har som oppgave å forsøke å utnytte dette. Men forhandlingsbruddet er i praksis et slag i luften, mest egnet til å døyve forhandlernes egen frustrasjon.
Mest kommentert siste døgn