• Oslo Freedom Forum presenterer dermed systematisk bare én side av situasjonen i Latin Amerika, skriver innleggsforfatterne. Fra venstre den syriske satiretegneren Ali Ferza, den cubanske opposisjonelle Berta Soler, den norsk-venezuelanske menneskerettsaktivisten og filmprodusenten Thor Halvorssen, generalsekretær i Amnesty International i Norge Jon Peder Egenæs, og den kinesiske menneskerettsforkjemperen Chen Guangcheng på åpningen av Oslo Freedom Forum mandag formiddag.

    FOTO: Roald, Berit

Frihetsforum med politisk slagside

Oslo Freedom Forum har bragt viktige frihets- og menneskerettighetsforkjempere til Norge, og satt søkelyset på viktige globale tema. I forhold til Latin-Amerika har imidlertid OFF en slagside som svekker troverdigheten som frihets- og menneskerettighetsforum.

Som Latin-Amerika-forskere ønsker vi velkommen alle initiativer som kan styrke arbeidet for frihet og menneskerettigheter. Vi setter imidlertid spørsmålstegn ved hvordan Oslo Freedom Forum (OFF) hittil har håndtert dette i forhold til Latin-Amerika. Initiativtaker til OFF var Human Rights Foundation (HRF) sammen med den norske tankesmien Civita. I dag har arrangementet en rekke norske partnere, inkludert Oslo kommune og Utenriksdepartementet.

Bare én side

HRF er en USA-basert stiftelse, ifølge The Economist etablert for å rette søkelys mot «syndene til de venstreorienterte regimene i Latin-Amerika». Dette kommer frem i HRF sitt virke og uttalelser, relasjoner til høyreorienterte nettverk i Latin-Amerika og USA, og reflekteres videre i OFFs program og gjester fra 2009 og frem til nå. Til tross for å være en region med et tyvetalls land og store utfordringer, har programmet vært fokusert på Cuba-kritikere, og gjester med anklager rettet mot Venezuela, Bolivia og Ecuador.

OFF presenterer dermed systematisk bare én side av situasjonen i Latin Amerika.

Les også

- Vi kan ikke overlate demokratiarbeidet til verdens regjeringer

Opposisjonelle fra 10-12 land rundt i verden samlet i Oslo.

Latin Amerika så ut til å ha lav profil i år, inntil venezuelansk presse meldte at opposisjonen i Venezuela er representert, uten at det er forhåndsannonsert (ved Julio Borges, nok en støttespiller til kuppet i 2002). Til sammen gir dette et politisert og skjevt bilde av frihets- og menneskerettighetsutfordringene i Latin-Amerika, der en unnlater å sette fokus på alvorlige problemer i regionen og innskrenker forståelsen av menneskerettigheter.

Urforlk og afro-amerikanere

Statene i Latin-Amerika er etablert av økonomiske og politiske eliter, og har historisk ekskludert flertallet av mestiser, urfolk og afro-amerikanere. Dette har skapt dype sosiale forskjeller og grobunn for brutale diktaturer og menneskerettighetsbrudd. De siste årene har det skjedd store fremskritt når det gjelder demokrati og menneskerettigheter i regionen. Tidligere marginaliserte grupper er i økende grad representert, grunnlover og rettsvesen styrket. Fredagens dom mot Guatemalas tidligere diktator Efrain Rios Montt for folkemord viser dette tydelig.

Endringene har samtidig både utfordret og truet eliters privilegier, noe som har skapt sterke reaksjoner.  

Latin-Amerika står fremdeles overfor store frihets- og menneskerettighetsutfordringer, hvorav flesteparten er dårlig reflektert i OFF. Blant årsakene er organisert kriminalitet, re-militarisering av offentlig sikkerhet, manglende respekt for ytings- og organisasjonsfrihet, særlig for marginaliserte grupper, og store svakheter i rettssystemene. Men siden HRF fokuserer på frihetsinnskrenkninger i Latin-Amerikanske land hvor venstreorienterte bevegelser eller regimer står bak, blir bare en liten del av problemene omtalt.

Politisk farget bilde

Les også

Fredsuke i Oslo

Neste uke vil stå i fredens tegn i Oslo, med tre internasjonale konferanser og utdeling av priser.

De inviterte gjestene har ikke bare gitt et politisk farget bilde av situasjonen, men også brutt med norsk politikk i regionen. Norges politikk har hatt som fokus å styrke rettsapparat og menneskerettighetsinstitusjoner på den ene siden, og sivilsamfunnet og urfolksrettigheter, på den andre. Til grunn ligger en bred forståelse av menneskerettigheter, med hovedfokus på sivile og politiske rettigheter, og et komplementært fokus på sosiale og økonomiske rettigheter, samt urfolksrettigheter. Dette preger blant annet Norges engasjement i fredsprosessen i Colombia, som er tuftet på at det ikke kan bli en løsning på konflikten og en slutt på vold og overgrep, uten at man tar tak i de enorme sosiale forskjellene. Dette perspektivet er helt borte fra OFF.

Heller ikke situasjonen for menneskerettighetsaktivister, fagforeningsledere eller millioner av internt fordrevne i Colombia er tatt opp. Halvorssen har snarere uttalt at den pågående fredsprosessen i Colombia er en farse som ikke fortjener støtte.

Også en rekke sentrale temaer er borte fra agendaen. Blant de mest alvorlige unnlatelsessyndene er avvisning av betydningen av rasisme og diskriminering, samt organisasjonsrett og ytringsfrihet for marginaliserte grupper. Man kan vanskelig diskutere frihet og menneskerettigheter i Latin-Amerika uten å ta inn over seg at urfolk og mestiser har vært utsatt for regionens groveste eksempler av frihetsberøvelse og menneskerettighetsovergrep. Dette har aldri vært tatt opp av OFF, og Thor Halvorssen har selv hevdet at han vokste opp i et Venezuela uten rasisme, en uttalelse som vitner om liten kontakt med situasjonen for folk flest.

Private medier

HRF har gjentatte ganger gått kritisk ut mot demokratisk valgte grunnlovsforsamlinger som har søkt å etablere grunnlaget for stater der også urfolk og marginaliserte grupper er inkludert. Sivilsamfunns krav om dannelse av nye grunnlover er blitt fordreid til formodentlig å handle om presidenters maktbegjær. Det samme skjedde i tilfellet Honduras. Statskuppet i 2009 ble forsvart av den toårige OFF-gjesten Armando Valladares, mens man aldri har satt søkelys på eksplosjonen i politisk- og kriminell vold i etterkant av kuppet, eller den omfattende undertrykkingen av sosiale bevegelser som har funnet sted.

Det vedvarende problemet med manglende regulering av dominerende markedsaktører er heller aldri tatt opp. I Latin-Amerika går eierskap av media hånd i hånd med kontroll med økonomiske sektorer, og har historisk vært konsentrert hos noen få familier, slik som El Universo-avisen i Ecuador, eid av Perez-familien, gjest på fjorårets konferanse. Private medier kan ikke likestilles med uavhengige medier i Latin Amerika, der medieeiers interesser ofte går foran presseetikk og profesjonalisme.   

Skjev fremstilling

OFF har gitt plass til viktige menneskerettighetsforkjempere. Årets konferanse ser imidlertid ut til nok en gang å ha skjev og manglende fremstilling av Latin-Amerika. Forumets pressedekning bringer stemmer tilbake til regionen, og er med på å legitimere de utvalgte stemmene. 

Vi ønsker oss et tilsvarende engasjement for ofrene for den mexicanske narkokrigen, for urfolk som trues, fengsles og myrdes i Guatemala, for Colombianske fagforeningsledere og honduranske journalister, og ikke en ensidig jakt på visse regjeringer. Hvis vi får se en større bredde i dekningen av Latin-Amerika vil Halvorssens utsagn om at menneskerettighetsbrudd ikke har politisk farge få større troverdighet, og OFF ville få langt større oppslutning fra det norske Latin-Amerika-miljøet.

Hvis ikke kan en spørre seg om hvem sin makt HRF og OFF utfordrer, og om de norske aktørene bør tenke seg om to ganger i valg av samarbeidspartner.

Innlegget er signert av:

John-Andrew McNeish, Førsteamanuensis, Noragric, Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Lars Leer, Førsteamanuensis, Institutt for internasjonale Studier og tolkeutdanning, Høyskolen i Oslo og Akershus

Roy Krøvel, Førsteamanuensis, Institutt for journalistikk og mediefag, Høyskolen i Oslo og Akershus

Johannes Nymark, Førsteamanuensis, Norges Handelshøyskole

Jemima García-Godos, Førsteamanuensis, Institutt for Sosiologi- og Samfunnsvitenskap, Universitetet i Oslo

Siri Gloppen, Professor Sammenlignende Politikk, Universitetet i Bergen, seniorforsker CMI

Mariel Aguilar-Støen, seniorforsker, Senter for Utvikling og Miljø, Universitet i Oslo

Einar Braaten, Forsker II, Avdeling for Internasjonale studier, Norsk Institutt for By- og regionsforskning (NIBR)

Esben Leifsen, Førsteamanuensis, Noragric, Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Benedicte Bull, Førsteamanuensis, Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo

Vegard Bye, Forsker II, avdeling internasjonal økonomi, Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI)

Wenche Hauge, seniorforsker, Institutt for fredforskning, PRIO

Håvard Haarstad, postdoktor, Institutt for geografi, Universitetet i Bergen

Anne Margrethe Sønneland, førstelektor, Diakonhjemmet Høyskole

Daniela Orge Fuentes, doktorgradsstipendiat, Norsk Institutt for By og regionsforskning (NIBR)

Arnhild Helgesen, doktorgradsstipendiat, Misjonshøgskolen (MHS)

Cecilie Hirsch, doktorgradsstipendiat, Senter for Utvikling og Miljø (SUM), Universitetet i Oslo/Noragric, Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Maren Bjune, doktorgradsstipendiat, Institutt for sammenlignende politikk, Universitetet i Bergen.

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Mest kommentert siste døgn