Gjør forskning til en jenteting

EU-kommisjonen lanserte 21. juni sin nye kampanje «Science: It’s a girl thing!» for å øke andelen kvinnelige karrièreforskere innen MNT-fagene (matematikk, naturvitenskap og teknologi). Den første fasen av kampanjen er rettet mot jenter i alderen 13-18 år. For å skape blest, la kommisjonen ut en promoteringsvideo med fnisende modelljenter med miniskjørt og høyhælte sko som poserer under oppsyn av en seriøs mann i hvit frakk.

Innimellom referanser til leppestift og neglelakk får et par formler og molekyler så vidt slippe til, før videoen avrundes med slagordet «Science: It’s a girl thing» der i-en i science er byttet ut med en leppestift. Ifølge EU-kommisjonen er målet med kampanjen å rekruttere de jentene som ellers ikke ville valgt realfag. Videoen ble imidlertid raskt fjernet som følge av en mengde negative tilbakemeldinger på at den fremstiller kvinners yrkesvalg useriøst.

Stort potensial

EUs kampanje er etablert for å møte en stor samfunnsutfordring: mangelen på rekruttering til real- og teknologifag. Rekruttering av flere jenter har derfor et stort potensial. Et av målene med kampanjen var å vise jenter at MNT-fag ikke er for menn i hvite frakker. Det er viktig. Men òg riktig, siden andelen kvinnelige doktorgradskandidater innen MNT-fagene øker: i EU er andelen 41 prosent (og 25 prosent for ingeniørfag), i Norge er andelen 34 prosent. Samtidig er det en lavere andel kvinner som velger å fortsette forskerkarrièren etter fullført doktorgrad.

Handler ikke om catwalk og sminke

Et markedsføringsmessig forsøk på å fjerne en stereotyp oppfatning av forskere ved å koble et stereotypt bilde av unge jenter opp mot forskning, i en video med budskap så langt vekk fra forskning som det er mulig å komme, er neppe løsningen. At forskning handler om nysgjerrighet, utholdenhet, oppfinnsomhet og nøyaktighet, og ikke om catwalk og sminke, trenger man ikke være rakettforsker for å vite. EU-kommisjonens sammensausing av interesser for karrièrevei, med interesser utenom, er en sterk undervurdering av unge jenter. Skal man vekke unge kvinners interesse, er synliggjøring viktig, og eksempelets makt er kanskje det sterkeste. Her er kampanjen på riktig vei. På science-girl-thing.eu kan man finne fine intervjuer med et mangfold av kvinnelige forskere som forteller om studievalg og karrièrer.

Andre utfordringer

Men skulle kvinnelige forskerspirer komme i kontakt med virkelighetens forskere i EU, ville nok bildet blitt mer nyansert. Mange kunne fortalt om utilstrekkelige muligheter til foreldrepermisjon, manglende barnehagetilbud og store krav til mobilitet. Norske forskere ville kanskje sagt noe om utrygge tilsettingsforhold og en gjennomsnittlig alder for fast tilsetting på universitet eller høyskole på over 40 år. For at en forskerkarrière skal bli mer attraktiv for kvinner, er dette hovedutfordringene EU må gripe fatt i.