Riksantikvar Jørn Holme skriver i en kronikk i Aftenposten 2. juli at han vil delta i en seriøs diskusjon om kulturminnevern. La oss ta debatten, Holme, og se på noen av dine påstander.
Freidig nevner han tre saker som skal vise at Riksantikvaren under hans ledelse gjør sin jobb godt. Orgelsaken i Nidarosdomen og Rosevinduet, Gabriel Kiellands hovedverk: Såre vel, ifølge Holme, fordi han har bedt om justeringer av orgelpipenes oppførte høyder for å sikre at det mye omtalte Rosevinduet blir tilfredsstillende ivaretatt.
Sannheten er ikke så enkel. Som vanlig måtte mediepress til - blant annet fra kommentator Lotte Sandberg - før riksantikvar Holme forsto at noe var galt. Man var i ferd med å bryte Åndsverksloven, Kiellands arvinger reagerte spontant og fikk BONO på banen. Først da oppfattet Holme at han måtte områ seg. Som han ofte pleier: Snur kappen etter vinden i tide.
Tilbakelent embetsførsel
Mediepress fikk riksantikvar Holme til å gripe inn i Villa Dammannsaken. Saken viser Holmes tilbakelente og bekvemme embetsførsel. I måneder ba eier Erling Kagge Riksantikvaren gripe inn for å stoppe et enormt og ødeleggende byggeprosjekt på naboeiendommen. Holme vendte sitt døve øre til - inntil avisartiklene ble mange og han ble presset til å ta affære våren 2011. Riksantikvar Holme nevner Furuheim på Gol og slenger om seg med honnørord som lokaldemokrati og høringsprosesser, men tilslører at han vek unna Bøygen og opphevet den midlertidige fredningen av det fine tunet som nå er revet.
Holme lot lokalpolitikere bestemme, til tross for at nasjonale verneverdier var truet. Han sendte et signal til kommunepolitikere og eiere av mulige fredningsobjekter: Ønsker man ikke fredning, er det bare for eieren å trenere vernepålegg og lene seg på populistisk støtte fra sine lokale folkevalgte.
Jørn Holme skriver at han ikke kan svare for supermann. Naturligvis er han ikke supermann. Dessverre er han heller ikke noen dugelig riksantikvar. Det bør statsråd Solhjell merke seg - og det bør få konsekvenser.
Mest kommentert siste døgn