Grenseløs lege

–Det er et privilegium å være doktor og kunne hjelpe folk i nød. Jeg er ingen eventyrer som reiser til krigssoner for å få adrenalinet til å bruse, sier professor Erik Fosse. Du synes kanskje nesten du kjenner ham og kollega Mads Gilbert personlig. Hver eneste dag siden nyttår har vi møtt dem på TV, i radio og i avisspaltene. Åpent, ærlig og uten filter har de rapportert hva de så og opplevde som leger på Shifa-sykehuset i Gaza.

Barfotlege og professor.

Erik Fosse er palestinavenn, barfotlege, professor og leder for Intervensjonssenteret ved Rikshospitalet. Her utprøves ny avansert, høyteknologisk, medisinsk behandling av Fosse og hans tverrfaglige stab.

En motsetningens mann? Den ene dagen bedriver han krigskirurgi, ofte med minimalt av utstyr under ekstreme forhold. Den andre er det innovativ medisin på høyt internasjonalt nivå.

Selv mener han det ikke ligger noen motsetning i det.

Kanskje er han ingen eventyrer i egne øyne, men det er ikke alle 18-åringer som uten å nøle drar til Madrid for å studere medisin når de mangler et poeng eller to for å slippe igjennom det trange nåløyet ved studiet i Norge. Unge Fosse ble ikke i Spania lenge. Francos regime gjorde det vanskelig å være ung, lyshåret student. Opptøyene tiltok i 1969, og Fosse og hans norske medstudenter dro hjem til Norge.

–Oppholdet i Madrid betydde mye for meg, og har nok preget meg etterpå.

–Hvordan da?

–Jeg forstår hvordan det er å være utlending i en annen kultur. Hvordan det er å være annerledes.

Hans evne til ikke å gi seg, og å få til det han har bestemt seg for, kom tydelig til uttrykk allerede da. Det var ikke gitt at han skulle slippe inn på studiet i Norge, men Fosse visste råd. Han kontaktet Einar Førde, som da var leder av undervisningskomiteen på Stortinget, og klaget sin nød. Dermed fikk både han og hans medstudenter ta eksamen her hjemme.

En telefon endret alt.

En telefon fra Ebba Wergeland i Palestinakomiteen i 1979, ble vendepunktet for Fosse. Han dro til Libanon og den lille byen Kfair. Hans engasjement for Midtøsten var tent.

–Det jeg opplevde der og som jeg har opplevd senere i Gaza, rører meg i hjertet, sier Fosse.

Han blir lett rørt, og er et følelsesmenneske. Vi har sett det når han har rapportert fra Gaza. Hørt klumpen i halsen og sett tårene i øyekroken.

–Jeg blir nok lett rørt. Blir ikke dette litt for privat nå?

Erik Fosse er genuint interessert i menneskene på Gaza som gjennom 60 år har levd under stort press.

–Jeg reagerer sterkt på urettferdigheter, men jeg har ikke den religiøse evnen til å ta av. Det er ønsket om å hjelpe mennesker som driver meg.

Sterke anklager om propaganda har vært rettet mot Fosse og Gilbert under oppholdet i Gaza. Deres radikale ståsted er brukt for å så tvil om deres troverdighet som formidlere av det krigshelvete de har vært vitne til de siste ukene. Fosse har fått rettet anklager mot seg før. I 1985 var han i Iran som lege. Der ble han beskyldt for å være lege for Khomeini.

–Da lurte jeg på om jeg var blitt helt gal.

Dagens kritikk ser han på som ren propaganda fra Israel og landets støttespillere mot seg og Gilbert.

–Det er Mads som har fått mest kritikk. Det er dypt urettferdig, sier Fosse.

Forkledd.

Året etter oppholdet i Iran, er det uunngåelig for ham ikke å sette kursen mot Afghanistan. Menneskene der trengte ham. Arbeidsforholdene var vanskelige og det var stor risiko forbundet med å reise rundt. Det hindret ikke Fosse og de to norske sykepleierne Helga Haarr og Sylvin Tommassen å bli i landet i tre måneder. Fosse anla skjegg, farget både det og håret svart, ikledde seg lokalbefolkningens klær og reiste rundt og behandlet skadede. Ofte opererte han dem hjemme på deres egen kjøkkenbenk.

Innimellom alle utenlandsreisene giftet han seg og fikk to barn, Hilde som er samfunnsøkonom og Eivind som studerer til ingeniør. Fosse ble spesialist i hjertekirurgi, tok doktorgrad og jobbet både ved Ullevål og Rikshospitalet.

Fosse har mange historier fra ulike deler av verden, inkludert Balkan i 1999, men det er det palestinske folk, som ligger hans humanitære hjerte nærmest. Han er mannen som var med å etablere Norwac, organisasjonen han og Gilbert reiste for også denne gangen, og som Fosse leder.

Han kjenner Gaza som sin egen bukselomme. Oppholdet denne gangen har vært helt spesielt. Aldri har Fosse opplevd mer rå makt overfor sivilbefolkningen enn nå. Aldri har han vært i en krigssone som én av bare to vestlige lege. For første gang har han vært vestens stemme og rapportør ut i verden.

–Det har vært veldig spesielt, sier Fosse.

Musikk og trehus.

Han og Gilbert ble tatt imot som helter da de landet på Gardermoen mandag. I noen hektiske dager etterpå har de vært medieyndlinger. Nå starter hverdagen. Da er det mye jobb for Fosse, men legen har mange farger i paletten.

Han spiller i bandet Sagene Ring, har utgitt to CD-er, og maler malerier.

–Musikk er en effektiv måte å slappe av på, sier Fosse.

Kulturinteressen er tydelig når han snakker om trehusbebyggelsen på Sagene som han er så glad i. Det var ingen lett avgjørelse å forlate trehuset sitt da han ble samboer med Nina Husom og kjøpte hus på Røa på Oslos vestkant. Hensynet til hennes barn måtte gå foran fascinasjonen for bydelen Sagene, med industriell historisk sus og en sammensatt befolkning.

Erik Fosse er mild og vennlig i formen, men bestemt og handlekraftig når han finner det nødvendig. Omtenksom, faglig sterk og med god oversikt og en avslappet lederstil. Han er snill og flink til å lytte. Superlativene sitter løst hos nåværende og tidligere kolleger, familie og venner.

–Hvordan takler du motstand?

–Nei, da begynner jeg vel å slåss, sier Fosse med et flir.

Ingen idrettsmann.

Men også han kan tabbe seg ut. Som da han og sønnen var på vei til hytta i Fosses dieselmotoriserte snekke. Da han skulle legge til i Drøbak gikk noe galt. Snekka dundret inn i moloen, motoren gikk og dieselen sprutet. Fosse var full av dieselolje fra topp til tå. Den kreative kirurgen og ryddige og korrekte vitenskapsmannen visste råd. Han tuslet opp til nærmeste bensinstasjon, stilte seg i spylehallen og lot stasjonspersonalet spyle ham ren.

Noen stor idrettsmann er Fosse ikke. –Jeg liker å gå på ski, men jeg frykter at Nina snart går fra meg, innrømmer han litt spakt.

–Frykter? Jeg fryser på tur med Erik for jeg må vente så mye, ler samboeren Nina i telefonen med Aftenposten.