Hat har konsekvenser

Verden er kortvarig. Et menneskeliv ender på 70-90 år om man er heldig. Jeg er en av de som overlevde Utøya og kunne endt livet som 26-åring på en øy i Norge 22. juli 2011. Det gjorde jeg ikke, jeg overlevde. Jeg er her, og sitter og skriver på et innlegg mens jeg ser ut på et regnvær i juni.

Det betyr ikke at jeg skal få rett i alle diskusjoner jeg deltar i etterpå. Men det betyr noe jeg ennå ikke forstår. At jeg lever ennå. At jeg får sett verden rundt meg, erfart nye ting, studert ferdig, få meg en jobb, gå på masse julebord, le, løpe, feste. Jeg lever i en bonusfilm av ekstramateriale jeg kanskje ikke kunne fått oppleve. Hatet mot meg som AUF-er som var så sterkt at det ville skyte ihjel livet mitt, bommet.

Per Anders Langerød

Hat har en konsekvens

Når man opplever slike ting ser man at hatet har en konsekvens. «Jeg vil drepe deg fordi du mener dette». Det er ikke en sykdom som står for slike handlinger alene, det må mer til. Et hat og en holdning om å skjære alle over en kam. «AUF-ere er landssvikere», «vi er i krig med muslimer», «sigøynere er tyver». Tidligere leder i Vigrid, Tore Tvedt, som er dømt for rasisme for å ha sagt at «jøder skal renskes ut», vitnet. Det samme gjorde Ole Jørgen Anfindsen, som må bruke mer enn to setninger på å prøve å redde seg fra rasiststempel og sin arbeidshypotese om at det er genetiske forskjeller mellom ulike etniske gruppe som nærmest kan rangeres i «bra» og «dårlig». I tillegg gjenga Lars Gule, Nik Brandal og Øyvind Strømmen en karikatur av muslimer på nett som så vidt kan skimte den passerte grense for rasisme bak seg.

Samtidig så vi fra fotballforberedelser i Ukraina og Polen både homofile som ble sparket opp og banket, publikum som laget apelyder fordi et fotballag har ulike etnisk sammensetning og nazihilsener fra tribunene. Samfunnet står ikke stille, men utvikler seg alltid i en retning, enten ujevnt, sakte, i sirkel eller som en pendel. Mer hat mot enkeltgrupperinger i samfunnet får en konsekvens. Tenk selv hvordan det er å leve med å bli hatet? Å vite at det er noen der ute som hater deg, og kanskje ønsker å volde deg skade bare fordi du har en preferanse de hatefulle ikke liker.

Voldens katalysator

Vold er aldri greit. Hat er voldens katalysator. Vold trenger ikke å oppstå av hat, men ofte gjør det nettopp det. Hvorfor leke med ilden når risikoen er så stor? Utenom klisjeene om at vi skal kaste ut folk eller stenge grensene, hva er forslagene fra dem som hater? Hvilken integreringspolitikk har dem? Hva er et bra samfunn for dem?

En av de tingene som er blitt åpenbart for meg etter 22. juli er at livet er for kort for mye. Å prioritere bort mulighetene til liv fordi jeg aktivt ønsker å sitte hjemme for å hate noen, eller skrive hatefulle nettkommentarer og brev, er ikke bare en merkelig prioritering, men et spørsmål jeg mangler svar på at noen velger. Har vi egentlig tid til hatet? Brant ikke hatet seg, som lekte med ilden, etter 22. juli? Livet er rart og sjeldent. At noen anstrenger seg hele liv for å hate andre mennesker som er forskjellige, er en gåte vanskeligere enn kreftgåten.

Per Anders Torvik Langerød er en av AUF-erne som skriver for Aftenposten under terrorrettssaken.