Hatefulle ytringer må få konsekvenser

I Aftenposten hevder Knut Lindh at jeg tar for gitt at det blir mindre hat og vold dersom vi straffer hatske og diskriminerende utsagn alene. Det mener jeg ikke.

Hatkriminalitet er et stort samfunnsproblem, som må løses med mange tiltak. Norske myndigheter har gjort altfor lite og satt av for lite penger til dette viktige arbeidet. FN har gjentatte ganger kritisert Norge for dette. Min oppgave er å overvåke at norske myndigheter overholder internasjonale forpliktelser, slik at vernet mot hatefulle ytringer blir reelt. Det viktigste jeg har bedt om er en nasjonal strategi mot hets og hatefulle ytringer. Antidiskrimineringsarbeid mye tidligere inn i skolen, flere møteplasser, og lovfestet antidiskrimineringsarbeid i kommunene og i det offentlige, er noen viktige tiltak.

En fundamental menneskerett

For å sikre den ytringsfriheten både Lindh og jeg holder høyt, er det viktig å hindre de mest ekstreme ytringene. Vi vet at trakassering og trusler skremmer mange bort fra samfunnsdebatten, og kan føre til vold. Et effektivt vern mot hatefulle handlinger og ytringer er en fundamental menneskerett, og en forutsetning for et sunt demokrati. Den rettigheten er like viktig som retten til å ytre seg fritt. Derfor mener jeg at påtalemyndigheten oftere må reise straffesak mot folk som kommer med rasistiske og hatefulle ytringer.

Norske myndigheter må reagere

FNs rasediskrimineringskomité har oppfordret norske myndigheter til å sikre nødvendig balanse mellom ytringsfriheten og ekstreme rasistiske ytringer, og ha en strategi for hvordan man mer effektivt håndterer rasisme i den offentlige debatten. Det er det på tide at norske myndigheter kommer i gang med.

Lovverket og straffebestemmelsene kan ikke gjøre denne jobben alene, men det kan heller ikke Stoltenbergs nabokjerringer. Friske penger til holdnings- og mangfoldsarbeidet har vært fraværende i Regjeringens politikk, selv om det nettopp er her den viktigste innsatsen mot hatefulle ytringer og handlinger må skje.