Hatkriminalitet mot jøder må tas alvorlig

DEN SISTE MÅNEDEN har Det mosaiske trossamfunn opplevd elleve tilfeller av sjikane, hærverk og trusler. Omfanget er likevel ikke stort nok til at politiet fører statistikk over denne kriminaliteten.

I motsetning til land som Sverige og Tyskland har norsk politi ingen oversikt over omfanget av antisemittisk hatkriminalitet, fremgikk det av en reportasje i Vårt Land tidligere i uken.

I 2009 ble totalt 240 tilfeller av hatkriminalitet politianmeldt. Begrunnelsen for ikke å registrere antisemittiske handlinger spesielt, er at tallene er for små til at det er hensiktsmessig med flere kategorier enn det politiet opererer med allerede: Hatkriminalitet på grunnlag av etnisitet, religion og seksuell legning.

POLITIET BØR REVURDERE denne praksisen. Den jødiske befolkningen i Norge er på bare ca 1000 personer. Tallene vil alltid være små i all statistikk som omfatter en så liten minoritet. Men dette bør aldri brukes som begrunnelse for å velge registreringsmetoder som hindrer at samfunnet skaffer seg best mulig kunnskap om antisemittiske strømninger.

Med egen registrering vil jødene oppleve at den trakasseringen de utsettes for, blir tatt på alvor. Det er et viktig hensyn i seg selv.

KAMPEN MOT antisemittismen er en kamp som må føres hver dag. Det er bare noen dager siden de grufulle drapene ved en jødisk skole i Toulouse, der fire personer, tre av dem små barn, ble brutalt skutt ned og drept. Drapene var de verste forbrytelsene mot jøder siden tidlig på 1980-tallet i Frankrike, som har den største jødiske befolkningen i Europa.

Men heller ikke det norske samfunn er immunt mot ulike utslag av antisemittisme selv om antall jøder er så lite. Tvert om. Mye tyder på at norske jøder er spesielt utsatt, nettopp fordi minoriteten er så liten og sårbar.

I ALT 33 PROSENT av jødiske elever i Oslo-skolen opplever at de blir hetset, viste en rapport fra Utdanningsetaten i fjor. Over halvparten av alle elever har opplevd at ordet "jøde" brukes til å beskrive noe negativt. Rapporten førte til at kunnskapsminister Kristin Halvorsen bevilget seks millioner kroner til et kursopplegg for lærere for å gjøre dem mer bevisst på problemet antisemittisme.

Skoleundersøkelsen ga et viktig kunnskapsgrunnlag. Holocaustsenteret er nå i ferd med å sluttføre en omfattende kartlegging av antisemittistiske holdninger i dagens Norge. Undersøkelsen vil forhåpentlig utdype bildet ytterligere.

DET ER I DENNE sammenheng politiets håndtering av trakassering og hærverk mot Det mosaiske trossamfunn må sees. En egen registrering av det jødehatet disse handlingene uttrykker, vil gjøre det enklere å skjønne og forebygge antisemittisme. Kunnskap er et nødvendig verktøy i denne kampen.

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

Lider vi av mastersyke?

Det er slik at veldig mange av dem med treårig bachelorutdanning fra universitetene ikke opplever at dette er «nok».

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer