Historien bør forplikte

Follobanen. Under tittelen «Enighet forplikter» har Per Anders Madsen en kommentar i Aften 22. august om fremdriften av Follobanen. Der roser han de foreliggende planene og den enighet han mener å oppfatte mellom de tre partene Jernbaneverket, Riksantikvaren og Plan- og bygningsetaten i Oslo. Hvis alt forholder seg slik Madsen fremstiller det, er det grunn til å ane alvorlig uråd.

Ifølge Madsen skal Riksantikvaren ha fått gjennomslag for sine innvendinger i og med den foreliggende planen, og gevinsten skal være at Middelalderparken blir tilført nye, store arealer. Som illustrasjon til artikkelen følger en datategning av det fremtidige landskapet i og omkring Middelalderparken. Ifølge den blir jernbanetraseen riktig nok ført inn i en kulvert der den skjærer med fire spor tvers igjennom parkområdet, men kompensasjonen for dette består av et slags enormt, kunstig lokk med gressplen på. Lokket ligger på et høyere plan enn omgivelsene, inkludert lokomotivverkstedet og ikke minst kongsgårdruinene. I illustrasjonsteksten står det at «Middealderparken får et nytt stort område oppe på lokket».

Tar vare på

Hva skal nå det bety? Det kan høres ut som om man skal til å lage mer middelalder oppå dette lokket, men så galt kan det ikke være. Middelalderminner er ikke noe man lager, det er noe man tar vare på.

Poenget er at de verdifulle middelalderruinene som Oslo har i sin forvaltning, må skjermes og bevares. Det er vanskelig å se at akkurat det kan skje ved å legge en ny og utvidet sportrasé tvers igjennom en helt sentral del av denne ruinparken. Selv om de fire sporene omgis av en kulvert, er det ikke til å unngå at hele området vil være preget av støyen fra stadig passerende tog i begge retninger. Og på ny skal altså jernbanetrafikken legges helt oppi det som står igjen av Middelalder-Oslos kongsgård.

Ruinenes verdi

Når planene fremstilles med slik hyllest som hos Madsen, forteller det først og fremst at Jernbaneverket har fått hele diskusjonen til å foregå på sine premisser. Om man hadde hatt bevaring av ruinene som premissgivende forutsetning, ville man ha funnet frem til helt andre løsninger for fremføring av Follo-sporene frem til Oslo S. Det er et spørsmål om vilje og respekt for historiske hensyn, for teknisk burde det være fullt mulig å finne velfungerende alternativer. Men for å utvise en slik respekt, må det en forståelse til for den verdien ruinene representerer.

En annen løsning

Det er likevel grunn til å håpe at utbyggerne må stanse opp enda en gang før planene om fremføring omgjøres til ødeleggende anleggsvirksomhet. Signaler fra høyeste samferdselsmyndighet røper interesse for en helt annen løsning enn hva Jernbaneverket så langt har vært inne på, og den er mye mer fremtidsrettet enn det som Madsen omtaler som «et langt skritt i riktig retning». En ringløsning med dyptunneler under hele sentrum, vil åpne for langt mer fleksible og perspektivrike muligheter for jernbane i og gjennom Oslo. En slik løsning står allerede ferdig i Malmö, med stor suksess, og i Göteborg er man klar til å begynne på et lignende arbeid. Fordelen med tunnelløsninger er at det forårsaker mindre belastning på omgivelsene - også i anleggstiden.

Blir en slik løsning valgt, hvilket det er stor grunn til å håpe på, vil det være enda mer meningsløst å tvinge frem en fremføring som både virker ødeleggende og samtidig risikerer å vise seg bare som en foreløpig utvei.

Urovekkende

Illustrasjonen som følger Madsens kommentar og som er levert av Jernbaneverket, er virkelig egnet til å vekke uro. Det enorme lokket over kulverten røper intet forsøk på den samvittighetsfulle tilbakeføring av terrenget som ligger til grunn for den enigheten Madsen fremhever mellom Riksantikvaren og Jernbaneverket. I verste fall avdekker illustrasjonen en skjødesløs mangel på respekt for både den inngåtte overenskomsten og de historiske verdiene i den planlagte utbyggingen. I beste fall røper det en sjuskete unøyaktighet i det materialet som denne etaten leverer fra seg.