Høyesterett har siden 1803 tråkket ut i politiske minefelt

Bakgrunnen for domstolens enorme makt skriver seg tilbake til 1803. Da fastslo domstolen sin rett til å bestemme at en lov gitt av politikerne i kongressen er i strid med grunnloven. Dette gikk ikke frem av grunnlovens tekst.

Kjetil Hanssen, nyhetsleder utenriks

Også i Norge har for øvrig domstolene anledning til å avgjøre at en lov vedtatt av Stortinget er i strid med Grunnloven, men heller ikke her står det eksplisitt i lovteksten. Norsk høyesterett har ikke fremstått som svært ivrig med å bruke retten.

Rasedelte skoler

I USA har dommerne derimot siden 1803 ofte avsagt dommer som har gått midt inn i betente politiske debatter. Blant de mest kjente er Brown vs. Board of education fra 1954. Den satte en stopper for rasedelte offentlige skoler. Som en motsats kan nevnes dommen fra 1857, Dred Scott vs. Sandford, der de bestemte at svarte ikke kunne være borgere av USA. Dette gjaldt til etter borgerkrigen.

Roe vs. Wade gjorde i 1973 abort selvbestemt. Den avgjorde at delstatene ikke kan forby abort i tidsrommet før fosteret er levedyktig. I 2003 bestemte retten i saken Lawrence vs. Texas at delstatene ikke kan forby homofil sex fordi dette hører inn under privatlivets fred.

I 1973 avgjorde dommerne i saken Furman vs. Georgia at reglene for dødsstraff var for tilfeldige. I praksis ble det stans i alle henrettelser i tre år. Da bestemte dommerne i en ny sak, Gregg vs. Georgia, at hvis lovgivningen var konsistent, grundig og ikke-diskriminerende, så var ikke dødsstraff grunnlovsstridig.

Og alle som har sett politiserier og kriminalfilmer på TV og kino de siste 40 år kjenner til Miranda. Det er navnet på erklæringen politiet må gi til pågrepne. Den sier at du har rett til å tie, at alt du sier kan bli brukt imot deg, at du har rett til en advokat før og under avhør og at om du ikke har råd til advokat, kan du få en oppnevnt.

Russisk TV-krim

Miranda har glidd inn i amerikansk kultur til de grader at de fleste av oss - til og mer her i Norge - kan rettighetene utenat.

I Russland er det ingen slik plikt til å erklære arrestantens rettigheter, men i en episode av TV-krimmen Gater med knuste gatelys, bløffer politifolkene tilskuere under en falsk arrestasjon nettopp ved å lese opp rettighetene og slik vise hvor profesjonelle de er.

Huskelapper

Og få ville reagere om politiet i en film med handling på 1950-tallet leste disse rettighetene høyt, men det ville være en bommert. Saken Miranda vs. Arizona gikk nemlig for høyesterett så sent som i 1966.

Den voldtektssiktedes tilståelse ble da erklært ugyldig av domstolen, men Ernesto Miranda ble dømt likevel på grunn av andre bevis. Han slapp ut på prøve allerede i 1972 og tjente penger på å signere politifolks Miranda-huskelapper. Det gikk imidlertid fort dårlig for ham, og han ble knivdrept i en barkrangel i 1976.

Men Miranda-rettighetene fra høyesterett lever videre, og fra juni 2014 skal arrestanter i EU-land få en skriftlig oversikt over sine rettigheter. Og slik skaper USAs høyesterett lov i eget land og påvirker endog lovgivning i andre land