Hvem er late og bortskjemte?

Næringslivet har fått sydd puter under armene av et arbeidsmarked der talentene var på billigsalg. Kampen om de beste hodene tilspisses, mens norske bedriftsledere gjemmer seg bak unnskyldninger om en «bortskjemt» og «lat» generasjon av unge.

  I et intervju i Aftenposten hevdet konsernsjef Thor Bendik Weider i Manpower at norsk ungdom er bortskjemt. Han mener at de har det for bra. Synes han at ungdommen burde boble av begeistring ved tanken på et vikariat som lagermedarbeider på et uspesifisert sted i Buskerud, som Manpower annonserer for?

Debatten bør stikke dypere enn svenske sesongarbeidere og norsk ungdom som ikke vil ha sommerjobb. Det er forunderlig å se hvordan bedriftsledere forsøker å bortforklare sin manglende evne til å tiltrekke og rekruttere unge med at de unge er bortskjemte. Målgruppen skal altså ha skylden for at rekrutteringen ikke gir avkastning.

Synet på vår generasjon som arrogante, selvopptatte, caffè latte-slurpende latsabber er både farlig og påviselig feil. Bedrifter som tenker slik mens de baserer rekrutteringen på stillingsannonser i avisen og høye smørbrød på karrièredagene, vil få noen svært kostbare erfaringer.

Feil forventninger

I undersøkelsen «Class of 2012» har Achievers intervjuet 8 000 studenter. Blant resultatene finner vi at 47 prosent forventer å bli i sin neste fulltidsjobb i fem år eller mer, og nesten halvparten av disse forventer å bli i ti år eller mer.

Sannheten er imidlertid at de fleste nyutdannede i snitt blir værende hos arbeidsgiveren i halvannet år, viser tall fra USA. Forventningene stemmer ikke overens med virkeligheten, og næringslivet har seg selv å takke.

Mens norske bedrifter konkurrerer om å ha mest trendy bedriftspresentasjon, tøffest kaffekopp med logo og så dyre utflukter som mulig, glemmer de å spørre studentene om hva de egentlig trenger. Studentene får ikke beslutningsgrunnlaget de bør ha for å ta informerte valg om egen karrière. Hvor mange studenter vet for eksempel forskjellen på Deloitte og PwC?

Selvopptatt rekruttering

Norske arbeidsgivere er for selvopptatte i rekrutteringen sin. Metodene som benyttes, er enten utdaterte eller irrelevante. Stillingsannonsene inneholder det samme enten de skal rekruttere konsernsjef eller vaskehjelp, og det er ofte umulig å skjønne hva jobben dreier seg om.

Problemet er næringslivets overordnede tilnærming til rekruttering, ikke stillingsannonser i seg selv. Den norske WorkRep-undersøkelsen setter fingeren på problemet: «Som regel snakker bedriftene for mye om seg selv og for lite om det studentene er opptatt av: Hvordan man kan utvikle seg faglig i bedriften, hvilke prosjekter de har (...).»

Hvis du som arbeidsgiver ikke har gjort deg fortjent til å bli valgt, vil du heller ikke ha noen å velge. Når Manpower-sjefen klager over en bortskjemt generasjon unge, demonstrerer han først og fremst at han ikke forstår spillereglene i den nye mediehverdagen.

Kampen om de beste hodene tilspisses. Som et resultat av et svært gunstig arbeidsmarked, saftigere CV-er og mer kompetanse i ung alder kan mange norske studenter velge og vrake blant de beste arbeidsgiverne. Vi bryr oss lite om lønn eller markedets behov for kompetanse, ifølge forskning fra Universum.

Karrière er identitet

Skal du lykkes som arbeidsgiver i dette markedet, må du skape varig differensiering. Bedriftene som vinner frem, jobber langsiktig og målrettet for å gjøre seg fortjent til respekt og tillit fra drømmekandidatene. Disse bedriftene klarer å kommunisere på en måte som skiller seg fra massene. De gjør seg relevante for studentene og tilbyr konkret informasjon om hvilke muligheter som finnes, og hvilke krav som stilles.

Å mestre talentjakten i en digital hverdag krever involvering fra hele bedriften. Rekruttering er også PR, markedsføring, ledelse, internkommunikasjon og ikke minst bedriftskultur. I et intervju med Dagens Næringsliv understreker McKinsey-partner Jon Gravråk viktigheten av å integrere rekruttering i hele organisasjonen. Det bør være en tankevekker at en av landets mest attraktive arbeidsgivere involverer halve sin norske stab i rekrutteringsarbeidet.

Til syvende og sist velger de unge en arbeidsgiver de identifiserer seg med. De ønsker utfordrende arbeidsoppgaver, gode utviklingsmuligheter og tett oppfølging. Karrieren er ikke bare en «jobb», det er en viktig del av livet vårt og identiteten vår. Derfor må næringslivet tenke nytt i jakten på talentene.

Du velger ikke de beste hodene, de velger deg.