Utskrift er sponset av InkClub InkClub
  • Det er en fin balanse mellom å nekte tiltalte å bruke rettssalen som en politisk talerstol, og det å gi ham anledning til å forklare seg i saken, sier Rune Lium, tingrettsdommer.

    FOTO: Heiko Junge/Scanpix

Hvilke svar kan vi forvente?

Det er knyttet mye spenning til siktedes forklaring i terrorsaken. Flere har uttalt at rettsalen ikke skal være noen politisk talerstol. Men hvordan kan man unngå talerstolen, og samtidig gi siktede rett til å forklare seg?

22. juli saken opptar hele Norge. Aldri har en samlet nasjon tidligere fulgt en straffesak så nøye. Alt som skjer i saken blir omtalt i media. Informasjonsbehovet fremstår som enormt.

Naturlig nok er fokus hele tiden på det som skjer akkurat nå. I den siste tiden har det derfor vært mye oppmerksomhet knyttet til de sakkyndiges skriftlige erklæring og den foreløpige konklusjonen om at Behring Breivik var utilregnelig på gjerningstidspunktet.

Spørsmålet om tilregnelighet vil nok være hovedfokus også fremover. De nye sakkyndige er i gang med sitt arbeid, og de vil trolig komme med en skriftlig erklæring før hovedforhandlingen starter 16. april.

Det som skjer i nuet

Alt fokus på nuet kan føre til at man glemmer at man fortsatt er på saksforberedelsesstadiet. Det er ikke uten betydning hva de sakkyndige mener forut for rettssaken, men mye kan skje under de 10 ukene med hovedforhandling.

Mesteparten av tiden under hovedforhandlingen vil gå med til bevisføringen. Aktor har i media opplyst at de har satt av en uke til Anders Behring Breviks egen forklaring. Det er knyttet mye spenning til hans forklaring. Så langt har Behring Brevik sluppet veldig lite til under de to fengslingsmøtene som har vært avholdt. Likevel har hans uttalelser vekket sterke reaksjoner.

Politisk talerstol

Det er flere som har uttalt at rettssalen ikke skal være noen politisk talerstol. Det er likevel en fin balanse mellom å nekte tiltalte å bruke rettssalen som en politisk talerstol, og det å gi ham anledning til å forklare seg i saken. Han må nødvendigvis forklare mer om sine motiver og bakgrunnen for sine valg. Kan han nektes å si noe om sine politiske motiver hvis han selv mener at det er nødvendig for at retten skal forstå hvorfor han handlet som han gjorde?

Dommerne i saken får en stor oppgave med å legge til rette for at Behring Brevik gis en reell adgang til å forklare seg, samtidig som de styrer forklaringene innen de rammer som trekkes opp i tiltalebeslutningen.

Behring Brevik kan ikke tvinges til å snakke. Hvordan vil det være for de berørte at han ikke forklarer seg i det hele tatt?

Sakkyndiges rolle

De sakkyndige vil også ha en sentral rolle under hovedforhandlingen. I tillegg til å observere Behring Brevik, vil de også få stille ham, alle fornærmede og andre vitner spørsmål. Hvis de er uenig i konklusjon om tilregnelighet, er det også naturlig at de stiller spørsmål til hverandre.

Rettssaken vil fra påtalemyndighetene bli brukt til å dokumentere hva som faktisk skjedde. Det vil ikke være rom for at alle fornærmede får fortalt sin historie. Vi må stole på at aktor har gjort et utvalg som illustrerer godt hva saken har betydd for den store gruppen av fornærmede.

Ikke et sted for forsoning

Rettssalens hovedfunksjon er ikke å være et sted for forsoningsprosesser. Rettslige prosesser er likevel i flere samfunn brukt som en del av samfunnets forsoningsprosess. Mest kjent er forsoningsdomstolen som ble benyttet i Sør-Afrika for at samfunnet skulle kunne ta et oppgjør med Apartheid. Sentralt for forsoningsarbeidet i Sør-Afrika var at de tiltalte erkjente ansvar for sine gjerninger. Det er lite trolig at Behring Brevik kommer til å erkjenne ansvar. Den rettslige prosessen får derfor størst betydning ved at samfunnet får en helhetlig innsikt i hva saken handler om.

Enhver tiltalt har krav på å forsvare seg. Forsvarer har varslet vitner med ekspertise innen internasjonal terrorisme. Det vil være naturlig at forsvarer gis noe spillerom for bevisførsel også knyttet til tiltaltes motivasjon. Selv i ekstreme saker er det viktig at man holder fast på grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper.

Ingenting normalt

Dommerne er satt til å lede forhandlingene, og det skal legges til rette for at forhandlingene gjennomføres med orden og verdighet. Mange har sagt at ingenting er normalt med denne saken. Oslo tingrett har også tatt konsekvensen av sakens ekstraordinære karakter. Tingretten har utvist en åpenhet som tidligere ikke er utvist av noen domstol. Åpenhet tror jeg også vil være nøkkelen for at alle berørte skal kunne slå seg til ro med den rettslige behandlingen. Det beste resultatet vil være at saken avsluttes med en dom som fremstår som en naturlig konsekvens av det som blir presentert under hovedforhandlingen.

Kommentarer

Debatten vil bli moderert i ettertid

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

En skitten folkeaksjon

Bør fremlegge skikkelig dokumentasjon for påstandene

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer

Tjenester

Dagens eAvis

Aftenposten eAvis

Kjøp dagens eAvis

Les mer