• Hvorfor leter forlaget opp eldgamle versjoner? Svaret er åpenbart for enhver med litt bransjekjennskap. Copyright har begrenset levetid; er den utløpt, faller verkene «i det fri», skriver Cecilie Winger.

    FOTO: TOM KOLSTAD/Arkivfoto/illustrasjon

Hvor stormfulle klassikere finner man i gratiskasser, nå til dags?

Kvalitetsbevisste lesere bør sky serien, skriver Cecilie Winger, leder i Norsk Oversetterforening.

Cecilie Winger, leder i Norsk Oversetterforening

FOTO: Privat

Forlaget Vigmostad & Bjørke utgir 40 klassikere som e-bok: «Verdensklassikerne må også være tilgjengelige på norsk. Det er viktig for språkområdet vårt,» uttaler sjefredaktøren.

Godt nytt for lesehester? Nei, dessverre. Kvalitetsbevisste lesere bør sky serien, selv om den er billig.

Nytt alltid best

Hvorfor? La meg spole tilbake til da jeg studerte litteratur grunnfag i Bergen, og lærte en viktig lekse tidlig i semesteret. Forelesningen var viet Goethes Faust, men mitt eksemplar – medbrakt fra barndomshjemmet for å skåne studielånet – ble straks underkjent som avleggs. Professoren mente oversettelsen ikke holdt vann, at Fausts språk var så farget av oversettelsesåret (sent 1940-tall), at Faust et sted visstnok utbryter: «Nå er du neimen ikke fair, Mefistofeles!»

Få uker senere led Emily Brontës Stormfulle høyder, også den hjemmefra, samme vanskjebne. Moralen var: «Skån universitetets område fra så elendige oversettelser heretter!» Og det er nøyaktig samme utgaven av Stormfulle høyder (fra 1945!) forlaget velger som første bok i sitt digitale klassikerbibliotek.

Brontës verk finnes i nyere oversettelse, ja, faktisk i fire nyere. Omtrent hvert tiår har noen sett at den foregående versjonen er utgått på dato. Men er den nyeste oversettelsen alltid den beste? Med ettertrykk: Ja! I hvert fall for nye lesere. Klassikere fortjener samtidsoppgradering, fordi slang, språk og tankesett umerkelig vil ta farge av fødselsåret. Versjonen forlaget velger å gi sine lesere er dermed ikke den beste, heller ikke den nest beste, men den nest, nest, nest, nest beste.

Holder ikke

Er dette virkelig «viktig for språkområdet vårt»? Denne rørende omsorg for norskens fremtid har fått Vigmostad & Bjørke, ifølge nettsiden, til å sørge for at alle 40 titlene er «varsomt språklig gjennomgått, slik at det er vår tids rettskriving i dem, noe som skal sikre stor tilgjengelighet og lesbarhet.»

Men holder det med en runde søk/erstatt fra "efter" til "etter" når vi vet at nyeste versjon av Stormfulle høyder (Ragnfrid Stokke, 2005), er hele 309 sider lang, mens oversettelsen fra 1945 kun er 251 sider? Når vi vet at disse mesterverkene ble klippet ned, slik at alt som var vanskelig eller kanskje kunne støte et lesersinn anno 1945, ble luket bort?

Gratis for forlagene

Hvorfor leter forlaget opp eldgamle versjoner? Svaret er åpenbart for enhver med litt bransjekjennskap. Copyright har begrenset levetid; er den utløpt, faller verkene «i det fri».

Forlaget velger altså versjoner som er så gamle at de er gratis. (Hurra, GRATIS!)

Den lille slanten i gjenbrukshonorar til oversetteren, som ville sikret dem det nyeste og beste, sparer de altså inn på. Ikke bare lukter disse utgivelsene av kunnskapsløs blårusstankegang, men de er kun velegnet til å lære nye lesere at riktignok trenger ikke e-bøker å koste mer enn 129 kroner, men at de dessverre er håpløst antikverte og i tillegg elendig oversatt.  Er dette noe å by leserne?

Les også:

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer