Hvorfor en lettkledd kalender?

Hvorfor gjør Senterungdommen dette? Er det et billig triks for å komme på i media? Var det galt å kle seg såpass utfordrende?  Og hvorfor stiller jeg, som leder av seriøst politisk ungdomsorganisasjon, opp så lettkledd?

For å svare på det siste først, så ønsker jeg å komme med en avklaring. Jeg har skjønt at noen kan forveksle bildene som var i VG med kalenderbildene. Det som er viktig å få frem her at dette ikke er kalenderbilder! Dette var intervju med meg som privatperson, som Sandra på 142 cm og litt om det å ha vokst opp med mange blikk og ekle kommentarer gjennom en rimelig tøff ungdomstid.

Uten å prøve å fremstå som noe som helst offer, er det viktig for meg å her si; det oppgjør jeg ønsker å ta med de utfordrende bildene, er mot alle de mobberne der ute, alle de som blir så ufattelig tøffe når de kan gjemme seg bak anonyme navn og en pc-skjerm.  Etter en rekke krasse kommentarer om mitt utseende, valgte jeg å kjøre denne saken i VG. Det var mye frem og tilbake om jeg ønsket å utlevere meg på denne måten, da jeg selv har hatt komplekser med egen kropp fordi jeg ikke ser ut som ”alle” andre. 

Det jeg håper jeg med dette intervjuet og bildene er med på bidra til at en kan få fokus bort fra at en må ha en ”perfekt” kropp for å få et godt selvbilde. Jeg håper folk, og særlig jenter kan være fornøyd med den kroppen en har og den personen man er.  Jeg kan lett innrømme at jeg hadde store problemer med selvtillit når jeg var yngre. Jeg turte blant annet ikke overnatte borte før jeg var 13 år, det var så trygt hjemme hvor ingen kunne se meg. Gode venner, familie og politikken har i dag hjulpet meg til å få en selvtillit som er lagt høyere enn meg selv, det skal være sikkert.

Så over til kalenderen igjen.

Jeg tror mange blir skuffet når de ser hvor mye klær vi faktisk har på oss i denne kalenderen. Bildene som har florert av en lettkledd nestleder Nina Moi i labfrakk er backstagebilder som er tatt av journalister som var til stede. Det er ikke slik det ferdige bildet av henne blir.  Så igjen, hvorfor gjør vi dette?  Vi ønsker et fokus på distriktene, og viktigheten av dem. Vi mener at samfunnsdebatten i dag dreier seg i alt for liten grad om betydningen av distriktene, blant både blant politikere, media og samfunnsvitere. 

Etter å ha prøvd å få frem budskapet vårt på ulike måter, fant vi ut at det som ville skape mest blest var en kalender.  Når kalenderen er ferdigstilt vil dere se harmonien i bildene som fremsnakker distriktene. Vi ønsker oss et Norge med livskraft i hver kommune. Det er jo nettopp det som gjør at Norge i dag er verdens beste land å bo i. Jeg mener vi i dag tar dette for gitt, særlig når vi nå i større og større grad ser at Norge gror igjen grunnet at gårdsbruk legges ned - nettopp fordi vi ikke har en større politisk vilje til å satse på dette området. Vi ser et Høyre og Frp som skal slå sammen alle de små kommuner. Dette vil være døden for distriktene. Senterungdommen er bekymret for utviklingen, svært bekymret!

Noen har blant annet har gått ut og kritisert at vi kler av oss, men de har ikke kommentert den politiske delen av kalenderen. Det er tydelig at det er dem som er mest opptatt av hva vi har på oss/ikke har på oss. Vi synes vi nå bør begynne å diskutere distriktspolitikk. Senterungdommen mener at det er behov for en tydelig distriktsdebatt, som handler om mer enn kommunesammenslåing.

Senterungdommen har fortsatt troen både på distriktet og kalenderen, og ikke minst så har vi troen på oss selv. ”Modellene” som stiller opp i kalenderen er sunn norsk ungdom som er stolt av seg selv, stolte av kroppen sin selv om de ikke har six pack eller er 172 høy. Jeg mener at kritikken vi får om dette er uforståelig. Om vi spiller på sex, kommer an på øyet som ser. Dette er bilder som symboliserer bygdelivet; med en god blanding av gammelt og nytt. Vi ønsker å fremsnakke både kulturliv og næringsliv med denne kalenderen. Og vi gjør det med våre egne ungdommer fra organisasjonen landet over. Så får de som være kritiske være det, vi har klart å skape en større debatt enn vi gjorde med kampanjen vår som gikk på ”livskraft i hver bygd”. Og akkurat DET er bekymringverdig.

Så folkens, lytt til vårt budskap, la oss fortsette å ta vare på distriktene. Det er det som gjør Norge til det det er i dag. Distriktene, næringslivet og den frivillige ånden på bygda er det ingenting som overgår, det er viktige fundamenter denne staten er bygd opp på. Får vi et sentralisert Norge slik mange partier vil ha det, så er jeg redd vi ikke har det Norge vi i dag er så stolte over å ha.

Håper vi blir vurdert på det ferdige resultatet, når hele kalenderen med innhold er ferdig i November. Det handler om mer enn lettkledde bilder.