• Har vi mistet både evnen og viljen til å tolke hverandre i beste mening? spør Harald S. Strømme,

    FOTO: STIG B. HANSEN

I beste mening

Er rammene for politisk korrekte standpunkter blitt så trange at ethvert avvik må møtes med hylekor og personsjikane?

Har vi mistet både evnen og viljen til å tolke hverandre i beste mening? I kjølvannet av "kulturdebatten" er det grunn til å minne om at det er alminnelig folkeskikk å tillegge sine meningsmotstandere gode hensikter.

Les også

Ikkje min kulturminister

Vert den norske kulturen truga av innvandring? Sjølvsagt vert han det, skriv Jon Hustad.

Hvorfor er det så vanskelig å diskutere utfordringer knyttet til innvandringsspørsmål uten å henfalle til skittkasting? Mange av reaksjonene etter Jon Hustads kronikk i Aftenposten kan tyde på at det dessverre er umulig. Alle som leser Hustad regelmessig (dessverre er vi ikke mange, fordi han skriver på nynorsk i Dag og Tid) vet at han er en av landets dyktigste og mest kunnskapsrike journalister. En sjelden og modig plante i det norske medielandskapet, som tør å mene noe med sin journalistikk og som legger ned uvanlig mye tid på research og faktabasert formidling.

Integritet og troverdighet

Nå skal Hustad kastreres og gjøres spedalsk. Han skal slås i hartkorn med diktatorer, nazister, rasister og annet grums. Han skal frarøves sin intellektuelle integritet og troverdighet. Ungene hans skal lese i Aftenposten at "de grå massene bak ham går i hanemarsj". Og i Dagsavisen at han vil "nekte muslimer adgang til riket" og tilsvarende uredeligheter. Hvorfor? Fordi han har våget å kritisere kulturminister Hadia Tajik (Ap) og gitt uttrykk for sin bekymring for at gode kvaliteter ved det norske samfunnet er truet av et høyt innvandringstempo.

Les også

Kronikken til Hustad byggjer på ein sentral tankefeil

Norsk kultur. Jon Hustad blandar kultur som sosialantropologisk omgrep med kulturpolitikk.

La meg være tydelig. Jeg står på Hadia Tajiks side i denne debatten. Hun er min kulturminister. Jeg tilhørte dem som frydet seg over hennes velformulerte og gode svar til Christian Tybring-Gjedde (Frp), og jeg mener hennes svar til Jon Hustad var enda bedre. Jeg er innvandringsoptimist og prinsipiell tilhenger av fri folkevandring. For hvilken rett har vel vi til å innkassere lottogevinsten og trekke opp stigen etter oss?

Fullstendig malplassert

Men det er virkelighetsfjernt å late som om det ikke er problemer knyttet til et høyt innvandringstempo til Norge. Og det er fullstendig malplassert å fnyse foraktelig av dem som har en reell frykt for konsekvensene. For eksempel foreldre som har barn i klasser der norsk ikke lenger er morsmålet til flertallet av elevene. Når Statistisk sentralbyrås prognoser viser at over halvparten av Oslos befolkning har innvandrerbakgrunn om 30 år, er det uansvarlig ikke å ta utfordringene alvorlig. Da er brunskvetting og hitling det siste vi trenger, men dessverre noe av det første vi får.

Det skorter ikke på problemstillinger det er verdt å diskutere grundig: Trolig er det umulig å kombinere et høyt innvandringstempo med en sterk velferdsstat og et finmasket sikkerhetsnett. Fristelsen til å dra nytte av statens generøsitet blir stor når det samtidig er vanskelig eller umulig å komme inn i arbeidslivet. Vi har en lei tendens til å klientifisere arbeidsføre mennesker som kommer til Norge med et genuint ønske om å brødfø seg selv. Hvordan skal vi løse dette? Har innvandringstempoet konsekvenser for integreringsevnen? Og skal velment kulturtoleranse føre til at vi lettere aksepterer kjønnsdiskriminering, homofobi og innskrenkning av ytringsfriheten?

Vi trenger åpne og gode diskusjoner om en rekke slike spørsmål, selv om det er ubehagelig. Da må vi ikke rulle våre meningsmotstandere i tjære og fjær, og skremme dem fra å åpne munnen, men tolke hverandre med god vilje.

Kan vi la det bli typisk norsk?

Les også:

Siste fra Meninger

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Mest lest meninger

No har fortida fått nok

Salderingsdebattane i norske kommunestyre kan tyde på at gamlefolket, vi pensjonistane, har vore grådige til det usømmelege, kanskje til det farlege.

Samfunnsdebatt bør ikke gå hånd i hånd med personangrep. Men det gjør den.

Unge skremmes til taushet, skriver Si; D-ansvarlig Beatriz Rivera.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer