Ikke verdig en feiring?

En av de mest folkekjære personene i norsk kulturliv, Alf Prøysen, feirer 100-årsjubileum i 2014. Så langt har Regjeringen tenkt at dette skal forbigås i stillhet. Hverken Kulturdepartementet eller Nasjonalbiblioteket har planer om et nasjonalt forfatterår på lik linje med Bjørnson, Hamsun og Ibsen har hatt. Han regnes ikke for å være stor nok. Fremskrittspartiet reagerer på avgjørelsen og mener at også våre nasjonale helter skal æres.

Stor lyriker og kulturarbeider

Alf Prøysen var en forfatter, visedikter og en av Norges fremste kulturarbeidere. Prøysen debuterte i 1945 med Dørstokken heme, og han fortsatte å produsere høyt verdsatte viser, dikt, barnebøker og noveller frem til sin død i 1970. Det samme året mottok Prøysen Norsk kulturråds ærespris og Kultur- og kirkedepartementets hederspris for barne- og ungdomslitteratur, og det fortjent. Han har gledet og fortsetter å berøre og glede de oppvoksende generasjoner på en helt unik måte. Vi alle husker vel Lillebrors vise og I bakvendt land, og for mange blir det ikke jul før tonene til Julekveldsvisa runger gjennom stuen. Hans viser og barnebøker er blitt sunget og lest av hele generasjoner av barn. Alf Prøysen var primært en kjær norsk kunstner som skrev og sang på sin særegne dialekt, men han gjorde også nordisk suksess med bøkene om Teskjekjerringa. Med sitt livsverk beviste Prøysen at han hører hjemme blant våre største lyrikere.

Norges kulturarv

Prøysens verk er en viktig del av Norges kulturarv, og bør bli hyllet på en ærverdig og respektabel måte. Fremskrittspartiet setter spørsmålstegn ved at 2014 ikke er blitt utnevnt til et offisielt forfatterår tilknyttet Prøysens jubileum. Frp merker seg at det tidligere vært internasjonalt kjente kunstnere som har fått feiret sitt jubileum med et slikt offisielt forfatterår, som Hamsun, Bjørnson og Ibsen. 2009 var Hamsun-året, og med stor suksess. Kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) uttalte den gang at markeringene bidro til et stort lokalt og nasjonalt engasjement rundt forfatteren og hans verker. Fremskrittspartiet mener at det samme er realistisk med en så kjær, norsk kunstner som Alf Prøysen. Han var en personlighet det norske folk gjennom generasjoner har stiftet et nært og kjært forhold til. Han var med på å løfte barnekulturen på 1950-tallet gjennom blant annet Barnetimen for de minste, og mange mener at hans talent og popularitet har ført til en større aksept for Norges mange dialekter. Prøysen var og er en stor personlighet for nordmenn flest, og av både store og små ble han, og er fortsatt, elsket. Nå ser det ut til at han skal bli forbigått av det offentlige.

Fremskrittspartiet forventer at Alf Prøysen som den folkekjære personligheten og kunstneren han var, får den hyllesten og feiringen han har gjort seg fortjent til etter flere sterke bidrag til vår felles, norske kulturarv som lever videre også for de kommende generasjoner.