Ingen brudd på taushetsplikt

Aftenposten ringte meg 16. januar og spurte om min rolle og min taushetsplikt ved Ila fengsel, noe både direktøren og jeg forklarte. Allikevel har avisen tre fortløpende dager argumentert mot at jeg skulle gjøre jobben min. Så legger man inn på Aftenposten.no 20. januar det jeg sa fire dager tidligere som en imøtegåelse av kritikken som var kommet frem i de tre artiklene. Dette finner jeg merkelig.

Uvanlig saksbehandling

Aftenposten har også konferert med Fylkeslegen, som riktignok ringte meg, og leder for Rådet for legeetikk, som har uttalt seg kun på bakgrunn av avisens saksfremstilling. De har da vært kritiske til min virksomhet. Jeg finner dette som uvanlig saksbehandling fra tilsynsorgan.

Som seniorrådgiver ved Ila fengsel er jeg ansatt for å utarbeide ulike risikovurderinger av innsatte. Slike vurderinger går til fengselsledelsen, som i første omgang benytter dem som underlagsmateriale for fengselets videre arbeid med de innsatte. Fengselet har hatt psykologer i denne funksjonen i mange år, og nå også en psykiater.

Valgte å snakke med meg

Jeg er ikke behandler og mottar ikke taushetsbelagt informasjon fra helsetjenesten. I fengselssammenheng gjelder forvaltningslovens taushetsplikt. Når jeg vurderer innsatte, gjør jeg dem oppmerksom på at jeg ikke er behandler og at jeg rapporterer til direktøren. Noen velger da ikke å snakke med meg, og vurderinger må da gjøres ut fra annen tilgjengelige fengselsinformasjon. Anders Behring Breivik fikk også informasjon om min rolle og valgte å snakke med meg. Så vidt jeg vet har han allerede tidlig i november fortalt sin forsvarer at han hadde snakket med meg.

Spesialisthelsetjenesten og allmennhelsetjenesten ved anstalten har derimot taushetsplikt etter helsepersonelloven og vil kun rapportere til direktøren dersom man trenger hans hjelp for å få til en innleggelse i helsevesenet eller dersom man oppdager forhold som kan være en alvorlig sikkerhetsrisiko. Helsetjenesten gir heller ikke informasjon til politiet eller sakkyndige annet enn etter den innsattes samtykke.

På oppdrag fra direktøren

Ved Ila skrives det mange notater som dokumenterer våre samtaler og ulike tiltak vis-à-vis de innsatte. Det er underlig at Inge D. Hanssen mener at slik informasjon ikke skal være skriftlig. Det blir skrevet fortløpende notater om Behring Breiviks tilstand ved de tjenestemenn som har med ham å gjøre. Det samme gjelder for andre innsatte i anstalten. De notatene jeg skrev var på oppdrag fra direktøren og dreide seg om hvorledes fengselet best kan forholde seg til de utfordringer vi møter i omsorgen for Behring Breivik. Politiet er tjenestevei informert om disse vurderingene.