DENNE PROPAGANDAFORMEL ble til i nykonservative tankesmier i USA og Israel, og kommer også til uttrykk i den europeiske debatt. I Tyskland kjører til og med anerkjente skribenter som Die Zeits Josef Joffe og Henryk Broder en bitter kampanje mot "islamo-fascisme". Og i Nederland bruker forfatteren Leon de Winter uttrykket.

Muslimer stemples.

Vi ser også den samme tendens i Norge til å stemple muslimer generelt på grunnlag av den terrorvirksomhet og hatideologi som enkelte islamske grupper står for. For noen er det tale om en videreføring av Samuel Huntingtons beryktede tese om "Sivilisasjonenes sammenstøt", en apokalyptisk kamp mellom den kristne og den islamske verden.For å unngå misforståelser, som lett oppstår når man forsøker å nyansere, vil jeg understreke at jeg nå som før mener at man skal kalle en spade en spade. Vi skal ikke av frykt for å støte noen la være å ta klart avstand fra diskriminering av homofile, omskjæring av jenter og kvinnediskriminering generelt. Vi skal ikke gi etter for manipulasjoner og press slik norske politikere, teologer og mediefolk gjorde i karikaturstriden. Også muslimer må finne seg i sårende kritikk, slik kristne lenge har måttet gjøre.

Ingen homogen masse.

Men det blir helt galt å fremstille muslimsk religion og kultur som den store trussel mot Europa. For det første er ikke mer enn 3,5 prosent av Europas befolkning muslimer, og selv med store fødselstall vil de aldri kunne bli en dominerende gruppe, heller ikke i Norge. Den største feil som gjøres, er å fremstille muslimer som en homogen masse der alle tror og mener det samme. Den blodige strid mellom sunnitter og shiamuslimer burde ha åpnet øynene på dem som gir et så forenklet bilde av verdens muslimer. Men det er ofte slik at fakta ikke slår igjennom i en følelsesladet debatt. Det er et faktum, som nå dokumenteres av EUs sentrum for overvåking av rasisme og fremmedfiendtlighet, at det er muslimene som utsettes for mest diskriminering i Europa.Det begrenser seg ikke bare til krenkelser og fornedrende ord. EU-rapporten "Muslims in the European Union" forteller om moskeer som settes i brann, skoler som sprenges, gravplasser som skjendes og unge kviner som angripes på åpen gate fordi de går med burka. Slakterier som selger halalkjøtt får slått vinduene inn, og muslimskeide forretninger for øvrig bli tilgriset med rasistiske slagord. Angrepene rammer ikke først og fremst militante muslimer, men kvinner, barn og eldre. Mye av det som skjer, minner meg om nazistenes angrep på jødene i Tyskland på 1930-tallet.

Hvem som har skylden.

I denne situasjon bør det ikke overraske at enkelte unge muslimer verves av terrorgrupper, men det er et uhyre lite antall. Når ikke flere muslimer er blitt integrert i Norge og andre europeiske samfunn, skyldes det ikke bare dem, men også våre myndigheter og oss selv. Tysklands konservative innenriksminister, Wolfgang Schaüble, erkjenner dette når han nå på en inkluderende måte vil integrere muslimene i et Europa "preget av lov og rett, menneskerettigheter og opplysningstidens idealer". Det er en lignende erkjennelse som ligger i den katolske kirkebønnen for "Abrahams barn", som jo ikke bare omfatter kristne og jøder, men også muslimer. Også islam er historisk sett en europeisk religion.