Ingen lysning for matematikkfaget

NORSKE LÆRERSTUDENTER har for svake kunnskaper i matematikk, fremgår det av en ny, internasjonal undersøkelse. Kunnskapsdepartementet trekker selv den konklusjonen at matematikkopplæringen i lærerutdanningen har vært for dårlig.

Norske elevers svake ferdigheter i basisfag, særlig matematikk, har vært en gjenganger i norsk skoledebatt i mange år. Denne siste undersøkelsen, der lærerstudenter i 17 ulike land er blitt testet, tegner et dystert bilde av mulighetene for en snarlig bedring. Mattelærerne som er på vei inn i skoleverket, har for dårlige kunnskaper.

En forventet lærermangel gjør ikke bildet lysere. I 2020 vil norsk skole mangle 18 000 lærere, ifølge prognosene, og situasjonen for matematikk er særlig dyster. Over en tredjedel av realfagslærerne er over 60 år. De mest erfarne og etter alt å dømme faglig sterkeste mattelærerne er på vei ut.

DETTE ER en lenge varslet krise. Det gjør ikke saken bedre.

Det har gått seks år siden daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal la frem en omfattende strategi for å få matematikk og andre realfag ut av bakevja. Men få dager etter at matematikkfaget ble satt på dagsordenen gjennom tildelingen av Abelprisen til ungareren Endre Szemerédi, blir det igjen dokumentert manglende resultater i det praktiske forbedringsarbeidet.

Noen grep har Regjeringen tatt. Den nylig avgåtte høyere utdanningsminister Tora Aasland pekte før helgen på at lærerutdanningen nå er delt i to løp, ett for undervisning på 1.–7. trinn og ett for 5.–10. trinn, og at undersøkelsen ikke fanger opp dette. Men vi tviler sterkt på at denne endringen vil gi realfagene det løftet som trengs.

KRISEN FOR matematikkfaget har alvorlige ringvirkninger fordi dette handler om utvikling av kompetanse samfunnet har skrikende behov for. Norge mangler 16 000 ingeniører. Et overveldende flertall av lederne i norsk kommuneforvaltning mener det blir enda vanskeligere å få tak i kvalifiserte ingeniører i årene fremover.

Det er verdt å merke seg at krisen for matematikkfaget ikke er et særnorsk fenomen. Sverige kommer til å mangle nær 50 000 lærere om åtte år, ifølge det svenske statistiske sentralbyrå. Også i Sverige er det for matematikk og realfag rekrutteringssvikten er størst.

MYNDIGHETENE er nødt til å ta utradisjonelle virkemidler i bruk for å trekke matematikere til skolen. Det er konkurranse om de beste. Skjerpede karakterkrav og styrket lærerutdanning vil ikke være tilstrekkelig. På sikt kommer man ikke utenom økonomiske incentiver i form av bedre stipendier og høyere lønn.

Velkommen til Aftenpostens debatter!

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.
Debatten vil bli moderert i ettertid.

Siste fra seksjon

Mest lest meninger

Feighetens hus

Det politiske Norge vil tvinge fredsprisvinner Dalai Lama til å gå bakveien når han skal gjeste Stortinget. Det er så ynkelig at det kan bli farlig.

«Avinor gir bort passasjerenes penger»

En stat i staten. Avinor er på tynn, tynn is når det ettergir litt av passasjeravgiften – og gir pengene til flyselskapene.

Mest kommentert siste døgn

Siste kommentarer