Avkutting av hender er en straff som først og fremst er reservert for tyveri. Men amputasjon kan også brukes mot den som gjør seg skyldig i å føre krig mot Gud. Men begrunnelsen er ikke det viktige. Uttalelsen viser at presteregimet i Teheran er villig til å ta i bruk de midler som trengs mot motstanderne – både de hjemlige og dem utenfor landets grenser.
Organisasjonen Iran Human Rights (IHR) er gått ut med ferske tall over bl.a. antallet henrettelser i 2009. De viser at: * Antallet henrettelser økte med ca. 20 prosent sammenlignet med året før. * Antallet er det høyeste på 10 år. * 402 personer, mer enn en person hver dag i gjennomsnitt, ble henrettet i fjor. * Det er fem mindreårige og 13 kvinner blant de henrettede, og det er store mørketall.
Siden valget er det innført stadig strengere meningskontroll og sensur. «Vi har grunn til å tro at det faktiske tallet er langt høyere», skriver Iran Human Rights i rapporten.
IHR er et partipolitisk uavhengig nettverk av menneskerettighetsforkjempere både inne i og utenfor Iran. Opplysningene henter den både fra offisielle iranske medier og fra andre kilder. Ifølge rapporten viser tallene at Iran sammen med Kina er det land i verden som henretter flest. Antallet henrettelser omfatter ikke de som er drept i sammenstøt med politi og sikkerhetsstyrker. Tallet her anslås til mellom 90 og 150 døde. Hele rapporten legges ut på
Valget.
Tallene viser at regimet har maktmidler og bruker dem. Og rapporten bekrefter sammenheng mellom henrettelser og den politiske situasjonen. Juli, måneden etter presidentvalget, var nemlig måneden da antallet henrettelser toppet seg med hele 94. Også i måneden før presidentvalget ble det ført en hard politikk. Da ble rundt 50 henrettet.
Det er i dag vanskelig å si definitivt hvor langt opposisjonen er villig til å gå. Da sjahen ga opp for 31 år siden, var det fordi det iranske folket gjennomførte store protestdemonstrasjoner og ikke lot seg skremme av stadig mer brutal maktbruk. Dagens demonstranter er ikke gått så langt hittil.
I dag forsøker den hjemlige opposisjonen også å oppnå endringer uten omfattende voldsbruk. Presidentkandidaten Mir Hossein Mousavi har ikke stilt seg i spissen for noen voldelig omveltning. Og i går lanserte en av de andre reformkandidatene ved presidentvalget i fjor, Mehdi Karoubi, et fredelig reformforslag.
Avstemning.
Ifølge en av opposisjonens nettsider vil han nå ha en folkeavstemning, som skal ta stilling til om det mektige Vokterrådet skal beholde sin posisjon. Dermed håper han å bremse protestbølgen. Halvparten av Rådets 12 medlemmer er skriftlærde utnevnt av øverste religiøse leder Ali Khamenei. Den andre halvparten er rettslærde.
Sjansene for at kravet imøtekommes er nok ytterst små. Men skulle det skje, er dette av de tiltak regimet kan ty til dersom det satser på å overleve.
Kommentarer