Jeg mente kommentarfeltene var fylt av tull

Jeg skal innrømme tre ting.

Det første er at jeg ikke er særlig god på statistikk. Og verre blir det når det handler om økonomi.

Det andre er at jeg har stor respekt for forskning og det akademiske miljøet.

Det tredje er at jeg alltid vært av den arrogante typen som mener at det som skrives i kommentarfeltene er tull skrevet av useriøse aktører som ønsker oppmerksomhet og dermed ødelegger den konstruktive debatten. Men det siste har forandret seg. Det forandret seg da jeg begynte å lese kommentarfeltene som kommenterte rapporten til Statistisk Sentralbyrå om de langsiktige økonomiske effektene av innvandring.

Ble interessert

Den første artikkelen jeg leste som kommenterte SSB-rapporten var av Kristin Clemet i Dagbladet, «Innvandring lønner seg ikke».  Dette måtte jo være mat for folk som kommer med hetsende og sjikaniserende bemerkninger i kommentarfeltet. Normalt ville jeg ha sett meg ferdig med budskapet i artikkelen og lagt det bak meg. Men den store andelen av kommentarer under vekket min interesse.

Les også

Nettdebatten er en sympatisk fyr

Men han må holdes i ørene iblant, skriver Ingvild Berg.

Før jeg visste ordet av det hadde jeg kastet meg inn et hav av avisenes nettsteder, deres dekning av SSB-rapporten og den overraskende store deltakelsen under som var tydelig preget av usakligheter. Men hva sa egentlig denne rapporten?

Stemte det som fantes på nettet om SSB-rapporten, måtte jeg ha pakket sakene mine og forlate hjemlandet mitt. Helst burde jeg ha tatt med meg en unge eller to med utenlandsk opprinnelse og en pensjonist på skulderen slik at jeg virkelig kunne bidra til velferd.

Gravde dypere

Men før jeg gjorde det måtte grave litt dypere. Jeg måtte lese selve rapporten. Jeg som hater tall og statistikk. Jeg skal ærlig innrømme at økonomi fortsatt er et felt der jeg ikke er kompetent, så jeg skal være forsiktig med å tolke rapporten. Men jeg kan nå si noe om hva den IKKE sier. Hva som gjorde at jeg pakket ut igjen og forandret min mening om kommentarfeltenes tilstedeværelse i norsk nettmedia.

For det første heter IKKE rapporten «Innvandring lønner seg ikke». Den heter «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring». Men jeg skal ta hatten av for den norske media. Det er ikke like mye futt i den siste tittelen.

Les også

Kan Arne Næss fortelle oss noe om nettdebatter?

Filosofiprofessor Arild Pedersen har formulert åtte regler som kan hjelpe oss som diskuterer på nettet.

For det andre heter det under artikkelens forord at «Rapporten analyserer langsiktige virkninger på makroøkonomi, herunder offentlige finanser, av ulike forutsetninger om fremtidig innvandring og økonomisk integrering av innvandrere.» Rapporten konkludere derimot IKKE med å «kutte ut fremtidig innvandring og økonomisk integrering av innvandrere».

Hvorfor tolker da kommentarfeltere det kun slik?

For det tredje beregnes fremtidige statistiske beregninger ut i fra gitte tendenser i dag. Den belager seg derfor på en god del forutsetninger og ofte må man gruppere populasjonen. Den gruppen forskningen snakker om er «R1, R2 og R3». Den snakker IKKE om meg. Likevel skal jeg på et personlig plan bruke den rapporten som en vekker, slik at jeg unngår å bli statistikk. Resten må vurderes seriøst av kompetente politikerene og økonomer.

Absurd, men også bedre debatt

Alt dette hadde ikke jeg greid å finne ut av om det ikke var for kommentarfeltene. Noen ganger bidrar de til forbedre en debatt. Andre ganger bidrar de til at debatten blir så absurd at det tvinger sånne som meg til å grave frem og reflektere over kildene selv.

Nettredaksjonen må likevel passe på at mengden usakligheter i disse ikke undergraver viktigheten av hovedbudskapet.