Kampen mot glemselen

Det var flere som tørket tårene på Litteraturhuset da den kinesiske forfatteren Murong Xuecun holdt sitt foredrag om Kina for to uker siden. Ingen var forberedt på det han skulle si.

Riktignok hadde Murong, kjent som et av de store talentene i sin generasjon, vist tegn til en gryende politisk oppvåkning. Men ingen hadde regnet med det frontalangrepet Murong skulle rette mot det kinesiske kommunistpartiet, som han omtalte som et «monster» som måtte «settes i bur». Han snakket også om et «råttent system».

Få kinesere tør å rette så sterk kritikk mot makthaverne. Enda færre gjør det ustraffet.

Murong Xuecun er med andre ord en svært modig mann.

– I mitt hjemland forsvinner uskyldige mennesker sporløst. Noen mister friheten uten en gang å være dømt i en rettssal. Når noen våger å fremme sine bekymringer på et høyere rettsnivå, blir vedkommende brennmerket som en plageånd, mentalt syk, en terrorist, sa han i foredraget.

Politisk stillstand

Han bør tas på alvor. Og han er ikke alene. Nå er det ett år siden Liu Xiaobo ble hyllet av Nobelkomiteen i Oslo rådhus. Liu sitter fortsatt i fengsel, og har ikke kunnet motta prisen selv. Hans kone, Liu Xia, er fortsatt i husarrest, til tross for at hun aldri er tiltalt eller dømt for noe som helst. De er to av mange eksempler på folk som frarøves sin frihet uten å ha gjort noe mer enn å ytre sine meninger.

Det siste året er ytringsfriheten truet på flere hold. Statlige medier har begynt en kampanje mot «ryktespredning» på Internett, og nylig fastslo landets TV-sjef at hans ansatte kun skulle tjene som «talerør» for staten, altså partiet.

Det kan være lett å la seg blende av Kinas fantastiske utvikling. Uten Kinas vekst ville den økonomiske krisen i Vesten vært enda vanskeligere å håndtere. De siste 30 årene har flere hundre millioner kinesere blitt løftet ut av fattigdom. De fleste kinesere har mye mer frihet i dag enn hva de hadde før. Den siste uken har Kina også vist positive takter i klimaforhandlingene.

Men alt det positive bør ikke -  kan ikke -  lede til at vi glemmer at dette er et stadig mer moderne land med et stadig mer utdatert politisk styresett. Kinas politiske system er hentet fra det gamle Sovjetunionen. Mens de økonomiske reformene har kommet på samlebånd, har det politiske systemet stått på stedet hvil.

Ny straffelov

Mye av dette skyldes at Beijing-myndighetene prioriterer stabilitet fremfor noe annet. Politiske endringer skaper lett uro. Men uro kan også ha flere årsaker. Urettferdig fordeling av godene, for eksempel. I Kina øker nå forskjellene mellom fattig og rik faretruende raskt. Myndighetene har sluttet å offentliggjøre antallet årlige demonstrasjoner, men eksperter regner med at det nærmer seg 200.000. Mange av de som demonstrerer, er hardt arbeidende bønder som brått har mistet retten til å bruke jorden sin.

I tillegg øker kinesernes politiske bevissthet. Internett sørger for informasjon og gir mulighet til meningsutvekslinger som trosser den strenge sensuren. Og intellektuelle lederskikkelser som Murong Xuecun tør å gå lenger enn tidligere.

I stedet for å ta folkets bekymringer på alvor, møter Beijing-myndighetene sine meningsmotstandere med makt. Ett bekymringsfullt eksempel er arbeidet med å innføre en ny straffelov.

Denne nye loven, som trolig vedtas i mars, er positivt nytt for 99 prosent av landets kriminelle. Blant annet vil de må en lovfestet rett til advokat. Bruken av dødsstraff blir også strengere regulert.

Men for den siste prosenten, de politiske fangene, de som arresteres for å «skade statssikkerheten», er det et syvmilssteg i gal retning. Blant annet får politiet nå lov til å holde politiske fanger i forvaring i opptil seks måneder uten å underrette familie eller advokater.

De siste tre årene er over 1000 personer årlig blitt arrestert for å "skade statssikkerheten". Det sitter flere folk i fengsel for dette nå enn på noe tidspunkt siden 1989, ifølge den anerkjente stiftelsen Dui Hua.

Bekymret

John Kamm, amerikaneren som leder denne stiftelsen, er svært bekymret for utviklingen, selv om han anerkjenner at den nye straffeloven er positiv for «vanlige» kriminelle. Hans bekymring bør deles av alle oss som ønsker Kina vel. Et undertrykkende regime som frykter sine egne meningsmotstandere er dømt til evig konflikt med både seg selv og andre.Vi må ikke glemme Liu Xiaobo, Chen Guangcheng, Gao Zhisheng og de mange tusen andre som er frarøvet sin frihet i Kina kun fordi de har utøvd sin universelle rett til å ytre seg. John Kamm siterte nylig Milan Kundera, fra boken Romankunsten, og jeg gjør gjerne det samme:

«Menneskets kamp mot makten er hukommelsens kamp mot glemselen».

kris@ap.no