Kinas ambassadør i Norge, Tan Guoqiang, er en flittig maur. De siste femten månedene har han forsynt norske aviser med flere kronikker om sitt syn på fredsprisvinner Liu Xiaobo, Thorbjørn Jagland og Den norske Nobelkomité. Og alle går i samme dur.

Torbjørn Færøvik

FOTO: AFP

Hans foreløpig siste bidrag står på kronikkplass i Aftenposten 16. januar. Igjen argumenterer han mot pristildelingen ved å minne om at Kina har hatt en sterk økonomisk vekst i de senere år.

Til dette er det å si: De fleste land i verden er i samme situasjon, ikke minst Brasil, India og Russland. Sammen med Kina omtales de som BRIC-landene.

Betyr dette at ingen regimekritisk fredsforkjemper i disse landene skal kunne tildeles Nobels fredspris?

Irans bruttonasjonalprodukt er blitt mangedoblet siden sjahens fall i 1979. Følger vi ambassadør Tans logikk, var det galt av Nobelkomiteen å gi fredsprisen til iranske Shirin Ebadi i 2003.

Kinas historie

Ambassadøren er også opptatt av at Kina har hatt sterk fattigdomsreduksjon. Igjen: Et stort antall land har oppnådd det samme. Det eneste som er unikt ved Kina, er at det er det folkerikeste i verden, hvilket neppe kan krediteres de nåværende lederne i Beijing.

Men ambassadøren stopper ikke der. Han skriver at det kinesiske folk selv har "valgt" kommunistpartiet til å styre landet.

Påstanden savner ethvert grunnlag. Kina er et av få land i verden som aldri har holdt et fritt valg.

Regimet i Beijing har heller ingen planer om noe slikt. Tvert om, mens Burma og andre slår inn på demokratiets vei, fortsetter de kinesiske lederne å tviholde på sitt maktmonopol.

Les også

- For mer enn 20 år siden feilbedømte Nobelkomiteen situasjonen i Kina

- Nå fortsetter Thorbjørn Jagland i det gamle sporet, skriver Kinas ambassadør.

Thorbjørn Jagland, får vi høre, mangler "basiskunnskaper om historien". Hvordan står det til med ambassadørens egne kunnskaper?

I sin lovprisning av kommunistpartiets 60-årige styre unnlater han å nevne at rundt 50 millioner kinesere ble ofret på revolusjonens alter fra 1949 til 1976. Målt i antall døde snakker vi om den største menneskelige tragedie noensinne.

Kina anklager ofte Japan for å fortie sin brutale nære historie. Regimet i Beijing er ikke et hakk bedre. Kinesiske lærebøker i historie inneholder fint lite om det som skjedde, og ambassadør Tan er like taus.

- En bløffmaker

Ambassadøren forteller oss at 430 millioner kinesere i fjor hadde tilgang til mobilt Internett. Han unnlater å nevne at nettbrukere som benytter søkeord som "Liu Xiaobo", "Dalai Lama", "Amnesty International" eller "frihet", ender i det store intet. Etter Nobelkomiteens kunngjøring i oktober 2010 ble også NRKs nettsted stengt for kinesiske brukere.

Vår informatør i Tuengen allé lovpriser Kina som en sosialistisk rettsstat. Denne såkalte rettsstaten fengsler ikke bare Liu Xiaobo. Også hans kone holdes innesperret - i sitt eget hjem i Beijing.

Hennes eneste "forbrytelse" er at hun er gift med fredsprisvinneren. I ambassadørens hjemland holdes et stort antall mennesker i husarrest eller såkalte svarte fengsler uten lov og dom.

Kinas ambassadør i Norge er en bløffmaker. I stedet for å fortsette sitt felttog mot Den norske Nobelkomité, bør han bidra til å bedre forholdet mellom Norge og Kina. Det er mye å ta tak i. Som en begynnelse bør Kinas utenrikstjeneste gå i seg selv for å avklare hvordan den ønsker å profilere seg overfor en stadig mer informert menneskehet.