Filosofiprofessor Jens Saugstad mener i Aftenposten 15. januar at å tilby alle gravide ultralyd i uke 12 er en kvinnesak. Kvinner skal ha rett til informasjon om egen kropp, som fosteret er en del av. Så lenge fosteret befinner seg i mors mage, må fosteret vike for hensynet til mors ønske. Dette ligner argumentasjon fra 70-tallets kamp for selvbestemt abort.
Ingen helsegevinst
Forskjellen er at her dreide det seg ikke om det ventede barnet var «bra nok», men retten til selv å kunne bestemme avbrytelse av svangerskapet før uke 12.
Dagens abortlov er hovedsakelig rettet mot ufrivillige svangerskap, hvor kvinnen på det gitte tidspunkt ikke ser seg i stand til å ta vare på et barn. Tidlig ultralyd dreier seg hovedsakelig om planlagte svangerskap, hvor samfunnet legger til rette i jakten på fostre med Downs syndrom. Utover dette har tidlig ultralyd ingen helsegevinst.
Abort er ikke drap, mener Saugstad. Så sent som i uke 20 av svangerskapet, må man likevel kunne spørre seg om det kan betegnes som drap.
Jens Saugstad mener Downs syndrom er en alvorlig diagnose. Han mener det er villedende når det fremkommer at mennesker med denne tilstanden har tatt førerkort, fullført videregående skole, skriver dikt eller er skuespiller. Hvor har han dette fra? Er det støttet i statistikk? Aftenpostens A-magasinet mener at jeg, Marte, har «mye å by på» og er på den måten ikke representativ.
Mer utsatt
A-magasinet prøver å danne et mer nyansert bilde av Downs syndrom ved å beskrive en gutt med denne tilstanden som ble syk. Han fikk store problemer på grunn av epilepsi i toårsalderen.
Senere fikk han leukemi, og døde 16 år gammel.
Selv om man statistisk er mer utsatt for disse sykdommene hvis man har Downs syndrom, er dette noe alle barn kan få. Her var det epilepsi og leukemi som hovedsakelig var problemet, ikke Downs syndrom. Videre bør ikke reportasjen inneholde faktafeil som at «tidlig ultralyd kan avdekke et helt spekter av avvik». Dette er feil. Det er fastslått i rapporten fra Kunnskapssenteret at «gevinsten» med tilbudet om tidlig ultralyd er å avdekke mistanken om Downs syndrom. Reportasjen inneholder også utsagnet: «Det finnes mennesker med Downs syndrom i hele spekteret mellom pleiepasient og dem som klarer seg så godt som alene». Pleiepasient kan alle bli, men ikke på grunn av et ekstra kromosom i cellene.
Sturla Eik-Nes ved Nasjonalt senter for fostermedisin i Trondheim tar avstand fra overdrivelser i debatten. Han mener det skremmes med «Danske tilstander og utrydningstruet», til tross for at antall fødsler av barn med Downs syndrom er halvert etter at tidlig ultralyd ble innført i Danmark. Vårt naboland ser for seg at det i 2030 ikke fødes barn med Downs syndrom.
Kommentarer